I august 2022 begynte jeg å studere på et universitet i USA, og jeg begynte også å trene og konkurrere for triatlonlaget på skolen. Å gå på college kan være en utfordring i seg selv, men det blir en enda større utfordring når man må håndtere diabetesen sin også. Alt er veldig annerledes enn jeg er vant til hjemmefra. Det å bo på campus med andre studenter, trene med et universitetslag, snakke og studere på engelsk, spise annerledes mat, med mer – gjorde at jeg fikk flere omstillingsfaktorer å forholde meg til. Jeg trives veldig bra og jeg elsker collegelivet, men det er også et større stress for kroppen som krever mer restitusjon.
En av de første forskjellene jeg la merke til var luftfuktigheten, som påvirket meg utrolig mye i starten. Når jeg var ute og syklet og skulle kjøre intervaller, kunne kroppen min møte veggen allerede etter det første intervallet. Det var en utrolig merkelig følelse, det sa virkelig bare stopp. Jeg hadde ingen kraft overhodet og et par ganger føltes det som om jeg var nær ved å besvime. Blodsukkeret mitt reagerte som det alltid gjør ved stress; det steg høyt, noe det vanligvis ikke gjør når jeg trener. Etter litt tid tilpasset jeg meg forholdene og det gikk bedre og bedre under treningen.
En annen enorm forskjell når man sammenligner USA med resten av verden, er maten. Det er utrolig mye olje, men også skjult sukker, i maten og dette gjør det vanskeligere å dosere rett mengde insulin til måltidene. Når maten inneholder mye fett påvirkes blodsukkeret negativt, og det kreves mye mer insulin. På skolen min er det ulike avdelinger i skolekantinen. Det er mye å velge blant, og man må bare prøve seg fram og finne ut hva som fungerer best for en selv og hva en liker. Det som er veldig bra er at det over diskene finnes informasjonstavler med næringsinformasjon slik at man enkelt kan se hva maten inneholder.
Den første terminen min på college var alt annet enn optimal. Jeg var dessverre skadet da jeg kom dit, så jeg kunne ikke løpe i det hele tatt den høsten da jeg ventet på en operasjon. Jeg trente så godt jeg kunne i svømming, sykling, alternativ trening for løping og styrke. Den første uken tilbrakte jeg imidlertid i isolasjon, da jeg testet positivt på covid da jeg landet i USA. I begynnelsen av oktober, halvveis inn i terminen, begynte jeg å føle meg mer trett enn vanlig og kroppen kjentes ikke helt hundre. Jeg tok det litt roligere med treningen og prøvde å lytte til kroppen. Et par uker senere pådro jeg meg sesonginfluensaen som hadde begynt å spre seg på campus. Jeg lå stort sett til sengs i en uke. Da jeg kom tilbake etter den sykdomsperioden, prøvde jeg virkelig å lytte ordentlig til kroppen. Det gikk likevel veldig mye opp og ned i november og jeg kom aldri helt i gang igjen med trening med høy intensitet. Enkelte dager kunne jeg våkne opp mer trøtt, med høyere puls, lavere HRV, og iblant med ulike forkjølelsessymptomer. Det ble mye lavintensiv trening, samtidig som jeg også forsøkte å avslutte studiene på høyeste nivå. Blodsukkeret mitt ble også i stor grad påvirket av dette. Jeg er ikke vant med mindre trening, og det å være syk gjentatte ganger stresser også kroppen i større grad. Jeg krevde i perioder mye mer insulin, og iblant kunne blodsukkeret mitt være veldig høyt i flere timer etter maten.
Jeg har ikke en fullgod forklaring på dette, men jeg tror at diabetesen min påvirket en hel del. Jeg fikk ikke den restitusjonen jeg trengte og havnet i en ond sirkel. Å studere og trene på elitenivå betyr at man ligger på grensen hele tiden. Jeg fant aldri den rette balansen, og var alltid på feil side av grensen. Og dessuten, når man stadig er sammen med nye mennesker fra hele verden blir kanskje smitterisikoen større også, for forkjølelser og andre virus. Antagelig var det mye nytt som jeg ikke var vant med. Det tar litt tid å finne sin plass på college, og å finne en god balanse for seg selv. Men jeg er mer enn klar for å fortsette reisen min der. Jeg har lært av mine feil i løpet av høsten, og skal prøve å finne en så god blodsukkerbalanse som mulig. Dette vil også føre til en bedre restitusjon for kroppen, mindre stress og forhåpentligvis en mer opplagt kropp.
DIA.NO.198-01-NOV2023
