Hvilke ulike typer av diabetes finnes?

Diabetes er egentlig ikke en spesifikk sykdom, men brukes som en betegnelse for flere forskjellige tilstander der kroppen ikke klarer å regulere blodsukkeret (blodglukose), og følgen av dette er forhøyede blodsukkernivåer.

Felles for de ulike formene av diabetes er en påvirkning av metabolismen og der hormonet insulin – som produseres av betaceller i bukspyttkjertelen – har en sentral funksjon: Glukose (sukker) er kroppens viktigste drivstoff, og insulinet medvirker til at cellene aktivt kan ta opp glukosen fra blodet. Hvis kroppens egen insulinproduksjon reduseres eller opphører, blir cellenes glukoseopptak ikke effektivt nok lenger, og glukosen forblir i blodet. Det er derfor blodsukkernivåene ofte er forhøyet hos personer med diabetes.

Det er ulike årsaker til at disse endringene oppstår, og de behandles også på forskjellige måter. Derfor deler man inn diabetes i ulike typer, avhengig av den bakenforliggende årsaken. De vanligste kalles type 1-diabetes, type 2-diabetes og svangerskapsdiabetes.

Type 1-diabetes

Type 1-diabetes er en autoimmun sykdom som skyldes at kroppens eget immunsystem av ennå ukjent årsak angriper og ødelegger kroppens egne insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen. Dette er den nest vanligste formen av diabetes, og antallet som får diagnosen øker hele tiden. Den ble tidligere kalt for barnediabetes, men dette er misvisende siden den kan oppstå i alle aldre, selv om den oftest debuterer i barne- og ungdomsårene. Noen tror at sykdommen er en følge av f.eks. høyt inntak av sukker, men det finnes ingen slik forbindelse.

Type 1-diabetes utvikles ofte raskt og i løpet av kort tid. Ettersom kroppens egen insulinproduksjon opphører, må man starte insulinbehandling raskt, og i dag innebærer det en livslang behandling. Type 1-diabetes er en alvorlig sykdom, og tidligere var behandlingen av sykdommen forbundet med en begrenset livsførsel. Men takket være store medisinske fremskritt og avansert teknologi, kan mange personer med type 1-diabetes i dag leve et godt og velfungerende liv.

Type 2-diabetes

Diabetes type 2 er den aller vanligste formen for diabetes (ca. 85 %). Den utvikles gradvis og ofte i løpet av lang tid. Ved type 2-diabetes kan cellene i bukspyttkjertelen fremdeles produsere insulin, men kroppens evne til å utnytte insulinet er nedsatt, man har såkalt insulinresistens. Siden sykdommen utvikles langsomt er det vanlig at man ikke oppdager den før i forbindelse med andre helseundersøkelser.

Årsaken til at type 2-diabetes oppstår er ofte en kombinasjon av arvelighet og livsstil. Mye stillesitting, ubalansert kosthold og overvekt er faktorer som bidrar til utviklingen av type 2-diabetes. Arvelighet spiller også en stor rolle for hvem som får sykdommen. Denne formen for diabetes krever ikke nødvendigvis insulinbehandling. Iblant rekker det med å legge om til en sunnere livsstil,og forbedre effekten av kroppens eget insulin ved hjelp av tabletter. Hos en person som har hatt type 2-diabetes i mange år, kan kroppen delvis eller helt miste evnen til å produsere insulin, og hvis det skjer, må man begynne med insulinbehandling.

Svangerskapsdiabetes 

En liten andel gravide kvinner (2-3 %) som ikke har diabetes fra før og ikke har vist symptomer på diabetes før graviditeten, kan få såkalt svangerskapsdiabetes. Dette kan skyldes at kroppens insulinproduksjon ikke er tilstrekkelig for de spesielle behovene som oppstår under graviditeten og at hormonforandringene under graviditeten fører til en viss insulinresistens.

Oftest går denne tilstanden over etter fødselen, men kvinner som har hatt svangerskapsdiabetes har økt risiko for å få type 2-diabetes senere i livet.

DIA.NO.064-001-FEB2021-A