Type 1-diabetes hos barn

Type 1-diabetes er den vanligste metabolske sykdommen blant barn og ungdom, og den øker over hele verden. Den ble tidligere kalt for barnediabetes, men det er misvisende fordi man kan få sykdommen i alle aldre.

Type 1-diabetes er en kronisk sykdom som skyldes at de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen brytes ned av kroppens eget immunsystem. Insulinet gjør det mulig for kroppens celler å ta opp glukose (sukker) fra blodet. Når insulinet mangler, blir glukosen værende i blodet og gir forhøyede blodsukkernivåer. For å kunne regulere blodsukkernivåene hos personer med type 1-diabetes, må man tilføre insulin utenfra.

Tidligere medførte insulinbehandling store begrensninger i livsførselen, både for rammede barn og deres pårørende. Men med avansert teknologi og dagens effektive behandlingsmetoder, kan barn som har type 1-diabetes leve et godt og velfungerende liv. 

Symptomer hos barn

Når kroppens celler ikke kan ta opp glukose fra blodet, oppstår det en unormalt høy konsentrasjon av sukker (glukose) i blodet - såkalt hyperglykemi. Dette glukoseoverskuddet kommer i stedet til å bli transportert ut via urinen, og trekker da med seg store mengder vann på grunn av osmose. De tydeligste tegnene på type 1-diabetes hos barn er at de tisser mye og ofte, og dermed blir svært tørste. Symptomene opptrer oftest i de tidlige stadiene av sykdommen, og de vanligste er:

• tisser oftere og i større mengder, også om natten
• er svært tørste
• går ned i vekt. Vektreduksjonen er ofte betydelig
• er trøtte og uopplagte
• er kvalme eller har vondt i magen, iblant med oppkast
• kan ha tåkesyn
• kan få soppinfeksjoner i munnen eller underlivet

Det kan være vanskelig for foreldrene å koble disse symptomene med akkurat diabetes siden de lett kan oppfattes som symptomer på vanlige sykdommer hos barn, for eksempel urinveisinfeksjoner eller andre barnesykdommer. Symptomene utvikler seg ofte i løpet av noen dager til noen uker. Små barn kan få alvorlige symptomer allerede etter bare noen døgn. Det er vanlig at barnet har hatt en infeksjon noen uker før sykdommen bryter ut. Du skal alltid kontakte helsevesenet hvis du mistenker at barnet ditt har fått type 1-diabetes.

Den gjennomsnittlige tiden fra symptomene oppstår til legen stiller diagnosen er ca. 2 uker. Dersom det tar lang tid å få diagnose, og dermed behandling, finnes det en risiko for utvikling av diabetisk ketoacidose som er en livstruende komplikasjon av hyperglykemi, og som  kan gi betydelige følger for helsen på lang sikt.

Diagnostisering av type 1-diabetes hos barn

Enkle blodprøver viser om blodsukkernivåene er høyere enn normalt. Ved å sammenligne ulike verdier kan man fastslå eventuell insulinmangel og fastsette diagnosen diabetes type 1.

Når en diagnosen er fastsatt, vil barnet bli tatt hånd om av et spesialisert diabetesteam. Jo tidligere barnet får kontakt med diabetesteamet, og nødvendig behandling blir igangsatt, desto lavere er risikoen for komplikasjoner.

Behandling av type 1-diabetes hos barn

Et barn med type 1-diabetes trenger livslang insulinbehandling og daglig oppfølging av blodsukkernivåene.

Insulin

Insulindosen beregnes individuelt basert på inntaket av karbohydrater, fysisk aktivitet og blodsukkernivåene. Insulinet må tilføres kroppen, og det gjøres enten ved gjentatte daglige injeksjoner eller ved kontinuerlig tilførsel med insulinpumpe. Selv om dette kan høres skremmende ut – både for barnet og foreldrene – er dagens metoder skånsomme, og utformet for å gi minst mulig ubehag. Insulinpennen gir hurtige  og oftest smertefrie injeksjoner,  mens insulinpumpen festes på kroppen og gir barnet stor frihet. 

Overvåking av blodsukkernivåer

I barndommen og tenårene må måling av blodsukker utføres nøyaktig for å unngå langsiktige komplikasjoner. Dersom den foreskrevne behandlingen ikke følges nøye, kan komplikasjoner i øyne, hjerte og nyrer oppstå på sikt.

Blodsukkernivåene kan måles på forskjellige måter, f.eks. med teststrimler (som krever stikk i fingeren). En mer behagelig metode, som dessuten gir sikrere målinger, er kontinuerlig glukosemåling (CGM). Med kontinuerlig måling kan blodsukkernivåene følges i realtid, og insulindosene kan gis med større nøyaktighet.