Insulinpennen: Hvordan bruke insulin for å håndtere din diabetes
Dersom du nylig har fått diagnosen diabetes, eller hjelper til med å ta vare på noen som har det, har du sikkert mange spørsmål om behandlingen. Et av de viktigste er kanskje hvordan du skal ta insulinet du har fått forskrevet for å behandle din diabetes.
I denne artikkelen fordyper vi oss i en metode for å ta insulin selv: insulinpennen.
Moderne, smarte penner kan registrere tidspunktet og mengden insulin ved hver dosering, vise den siste inntatte dosen og sende informasjonen trådløst til en spesiell mobilapp (som du kan ha på smarttelefonen din) via Bluetooth. Det kan gjøre det enklere å følge og håndtere data om insulininjeksjonene, og man kan også dele data med helsepersonell.
Hva er trinnene når man bruker en insulinpenn?
Når du begynner å bruke insulinpenn for første gang, vil helsepersonell på diabetesavdelingen din lære deg hvordan du bruker insulinpennen på riktig måte.
Det finnes en rekke trinn du må følge når du skal bruke en insulinpenn:
-
Sett på ny kanyle på pennen.
-
Forbered pennen slik at du på en sikker måte får riktig injeksjon og fjerner eventuell luft (dette kalles også sikkerhetstest) ved å stille inn en testdose på to enheter, trykke og sjekke at det kommer insulin ut av pennen.
-
Still inn dosen ved å dreie på enden
-
Injiser dosen ved å trykke på knappen på pennen. Hold kanylen inne i huden i 5–10 sekunder (tiden kan variere mellom ulike penner).
-
Sett beskyttelseshetten på kanylen igjen og kast kanylen på en forsvarlig måte.
Dersom du bytter type insulinpenn er det viktig at du kontrollerer i bruksanvisningen om den nye pennen skal håndteres på en annen måte enn den gamle.
Hvilke typer insulinpenner finnes?
Insulinpenner kan ha mange forskjellige former og størrelser, men alle er enten ferdigfylte engangspenner eller gjenbrukbare flergangspenner.
En engangspenn er en penn som inneholder en ferdigfylt insulinampulle. Når alle dosene i engangspennen er brukt opp, kasseres pennen.
En flergangspenn er en penn som du kan bruke om igjen ved å bytte ampulle. Insulinampullene passer til en viss type penner, og kan ikke brukes i andre typer penner.
Hver type insulinpenn har sine fordeler og ulemper. Ferdigfylte engangspenner er ofte lettere, mindre og enklere å bruke siden de ikke er konstruert til å bli ladet med nye insulinampuller. Til gjengjeld har noen typer av gjenbrukbare penner visse funksjoner, blant annet hukommelse, som ferdigfylte penner ikke har.
Hvis du overveier å bruke en insulinpenn for å håndtere din diabetes, skal du rådføre deg med helsepersonell på diabetesavdelingen om hva som passer best for deg. De kan hjelpe deg med å gjøre et riktig valg.
Hva er forskjellen mellom insulinpenner og insulinpumper?
Insulinpenner kan ha mange forskjellige former og størrelser, men alle er enten ferdigfylte engangspenner eller gjenbrukbare flergangspenner.
En engangspenn er en penn som inneholder en ferdigfylt insulinampulle. Når alle dosene i engangspennen er brukt opp, kasseres pennen.
En flergangspenn er en penn som du kan bruke om igjen ved å bytte ampulle. Insulinampullene passer til en viss type penner, og kan ikke brukes i andre typer penner.
Hver type insulinpenn har sine fordeler og ulemper. Ferdigfylte engangspenner er ofte lettere, mindre og enklere å bruke siden de ikke er konstruert til å bli ladet med nye insulinampuller. Til gjengjeld har noen typer av gjenbrukbare penner visse funksjoner, blant annet hukommelse, som ferdigfylte penner ikke har.
Hvis du overveier å bruke en insulinpenn for å håndtere din diabetes, skal du rådføre deg med helsepersonell på diabetesavdelingen om hva som passer best for deg. De kan hjelpe deg med å gjøre et riktig valg.
Hva er forskjellen mellom insulinpenner og insulinpumper?
En insulinpumpe er en annen måte å ta insulin på for behandling av diabetes.
En insulinpenn brukes for å gi insulindoser ved bestemte anledninger. En insulinpumpe tilfører insulin til kroppen kontinuerlig (basaldose). Deretter går det an å ta en ekstra insulindose ved måltider for å motvirke forhøyet blodsukker (bolusdose)
Delene i en insulinpumpe
De ulike pumpemodellene ser forskjellige ut, men alle pumper har samme grunnkomponenter.
I pumpehuset finnes det en beholder med insulin som kalles reservoar. Insulinet som tilføres kroppen finnes i reservoaret.
Hos noen insulinpumper tilkobles pumpehuset med reservoaret til en slange, som i sin tur kobles til en liten nål i huden, et såkalt infusjonssett. I andre pumpemodeller sitter pumpen med reservoar og kanyle fast direkte på huden med et plaster (en såkalt pod eller patchpumpe).
Reservoaret, slangen og kanylen eller poden er engangsartikler som må skiftes hver tredje dag.
Selve pumpen kan ha mange funksjoner som gjør det enklere for brukeren å håndtere sin diabetes. Det er mulig å stille inn mange forskjellige insulindoser og forskjellige profiler for ulike situasjoner (f.eks. sykdom og trening). Studier har vist at de som bruker en insulinpumpe klarer bedre å holde blodsukkeret på riktig nivå.
Fordeler og ulemper med insulinpumpe, sammenlignet med insulinpenn
Dersom du nylig har fått diagnosen diabetes er du kanskje usikker på hvilken behandlingsmåte som passer deg best. Punktene nedenfor kan være til hjelp for deg når du skal velge om en pumpe eller en penn er best for deg.
Her er noen av fordelene og ulempene med henholdsvis insulinpenner og insulinpumper.
Insulinpenn: fordeler
-
Enkel å ha med seg
-
Effektiv, nøyaktig og behagelig måte å ta insulin på
-
Enkelt å injisere
-
Fleksibelt med både engangs- og flergangsalternativer
Insulinpenn: ulemper
-
Det er ikke mulig å blande ulike typer insulin
-
Vanskelig å finjustere doseringen
-
Brukerfeil kan medføre at pennen og doseringen fungerer dårlig
Insulinpumpe: fordeler
-
Reduserer antall stikk
-
Ligner mer på hvordan bukspyttkjertelen frisetter insulin
-
Pod/patchpumper som ikke kobles fra garanterer kontinuerlig tilførsel av insulin
-
Insulintilførselen tilpasses etter livsstilen
-
Kan integreres med system for kontinuerlig glukosemåling – CGM
-
Kan ha funksjoner for å redusere risikoen for hypoglykemi; for eksempel kan midlertidig senking av basaldosen ved trening være en hjelp
Insulinpumpe: ulemper
-
Du må kunne håndtere eventuelle tekniske problemer og reservebehandling.
-
Du får hurtigere insulinmangel dersom pumpen går i stykker fordi du ikke har noe langtidsvirkende insulin.
-
Slangen til infusjonssettet kan sitte fast på upassende steder.
-
Noen pumpemodeller kan oppleves som lite diskrete og klumpete å bære - særlig hos mindre barn.
- Du er nødt til å ta vare på huden din og injeksjonsstedene for å forebygge reaksjoner på nålestikk og plaster.
Det vil bli tatt hensyn til dine individuelle behov ved valg av løsning for insulinbehandlingen. Du kan drøfte valget med diabetesteamet ditt.
DIA.NO.133-001-OKT2022
Kilder
- Kesavadev, J., Saboo, B., Krishna, M.B. et al. “Evolution of Insulin Delivery Devices: From Syringes, Pens, and Pumps to DIY Artificial Pancreas.” Diabetes Ther 2020; 11: 1251–1269. https://doi.org/10.1007/s13300-020-00831-z
- Spollett, G.R. “Improved Disposable Insulin Pen Devices Provide an Alternative to Vials and Syringes for Insulin Administration.” Diabetes Spectr 2012; 25 (2): 117–122. https://doi.org/10.2337/diaspect.25.2.117
- Thurman JE. “Analysis of insulin pen devices for the treatment of diabetes mellitus.” J Diabetes Sci Technol. 2008; 2(3): 482-483. doi:10.1177/193229680800200319
- Singh, R., Samuel, C. & Jacob, J. “A Comparison of Insulin Pen Devices and Disposable Plastic Syringes – Simplicity, Safety, Convenience and Cost Differences.” European Endocrinology. 2018; 14(1): 47–51 DOI: https://doi.org/10.17925/EE.2018.14.1.47
- Pearson, T. “A Practical Review Of Insulin Pen Devices”. EMJ Diabet. 2014 [2]: 58-64.
- Pearson T. “Practical Aspects of Insulin Pen Devices.” Journal of Diabetes Science and Technology. 2010; 4(3): 522-531. doi:10.1177/193229681000400304
- Dovc, K. & Battelino, T. “Evolution of Diabetes Technology.” Endocrinology and Metabolism Clinics of North America, 2020; 49(1), 1-18. https://doi.org/10.1016/j.ecl.2019.10.009.
- Paldus B, Lee MH, O'Neal DN. “Insulin pumps in general practice.” Aust Prescr. 2018;41(6):186-190. doi:10.18773/austprescr.2018.056