Type 1-diabetes i hverdagen: Hvordan å regulere blodsukkeret ditt

Type 1-diabetes er en komplisert sykdom, og kontinuerlig egenbehandling er avgjørende for å regulere blodsukkeret. 

Livsstilen din spiller en viktig rolle og kan gjøre det enklere å håndtere diabetes. Gjennom livsstilsvalgene dine kan du også til en viss grad forebygge risikoen for diabetesrelaterte komplikasjoner, negative effekter på den fysiske og mentale helsen din, noe som igjen kan føre til bedre livskvalitet. 

Denne artikkelen handler om ulike måter å håndtere diabetes på i hverdagen, i håp om å gjøre dagliglivet ditt litt enklere. For å kunne håndtere diabetes på en god måte må man ta hensyn til mange ulike faktorer. Vi har valgt ut noen daglige aktiviteter og tidspunkter for å vise hvordan du kan bruke dem for å få støtte til å holde blodsukkeret innenfor målområdet.

Morgenrutinen din

Å få nok søvn – og god søvn – er viktig for alle, men det er flere ting du må ta særlig hensyn til om du har type 1-diabetes.

Uregelmessige søvnvaner og for lite søvn kan føre til at det blir vanskeligere å regulere blodsukkeret. Slike ting som å stå opp tidlig for å gå på jobb i ukedagene og å sove lenge i helgene – såkalt «sosialt jetlag» – og den uregelmessige søvnen som dette forårsaker, kan få konsekvenser for personer med type 1-diabetes.

Ved å opprettholde regelmessige sovetider og stille inn en viss tid der du våkner (og går og legger deg), kan det bli enklere å regulere blodsukkeret og holde det innenfor målområdet.

Det er også en god idé at den daglige morgenrutinen inneholder en kontroll av blodsukkeret. Enkelte har forhøyede blodsukkerverdier – de får en «topp» eller ligger over målområdet om morgenen. 

Hvis du vanligvis har forhøyet blodsukker om morgenen, må du kanskje ta hensyn til dette i doseringen av insulin eller justere etter det i de tekniske hjelpemidlene. Behandlingsteamet ditt hjelper deg med å finne den beste strategien for deg.

Mat

Tidligere var personer med type 1-diabetes tvunget til å tilpasse kostholdet sitt etter insulinbehandlingen. Det er heldigvis ikke slik lenger, nå er det faktisk motsatt – diabetesbehandlingen skal være tilpasset det du velger å spise.

Planleggingen av måltidene dine – hva, når og hvor mye du spiser – er avgjørende for å holde blodsukkeret innenfor målverdiene.

Enkelte mennesker opplever at de må spise til faste tider, mens andre kan være mye mer fleksible. Uansett hvordan du velger å spise, er anbefalingen at du spiser variert og sunn mat, inklusive frukt, grønnsaker, fiber, protein og litt meieriprodukter.

Det anbefales også at du kontrollerer blodsukkernivået før måltidene. Informasjonen, som ditt nåværende blodsukker, innholdet av karbohydrater i maten, mengden gjenværende aktivt insulin i blodet og kommende eller tidligere fysisk aktivitet, benyttes for å beregne insulindosen din ved hvert enkelt måltid.

Hvis du strever med å prøve å opprettholde et sunt kosthold eller synes at maten du velger å spise, gjør det vanskeligere å håndtere diabetesen din, kan du få hjelp av en klinisk ernæringsfysiolog som er ekspert på diabetes.

Hva skal man gjøre hvis man blir syk

Sykdommer – som forkjølelse eller influensa – øker stresshormonene i kroppen, noe som påvirker blodsukkeret. Derfor kan det være krevende å håndtere blodsukkeret sitt og holde det innenfor målverdiene når man er syk med for eksempel forkjølelse.

Ved å være forberedt på hva som skjer ved diabetes når man blir syk, gjør det lettere å håndtere blodsukkeret [6] og også å forhindre eventuelle ytterligere komplikasjoner som diabetisk ketoacidose (DKA). 

Eksempel på forberedelser ved sykdom er:

• Prøv å kontrollere blodsukkeret ditt hver 2.–3. time

• Fortsett å ta basalinsulin og måltidsinsulin

• Hvis du ikke klarer å spise, må du forsøke å drikke væske som inneholder karbohydrater

• Kontroller blodketoner jevnlig 

• Pass på å drikke nok vann

• Hvis du i en periode ikke klarer å spise eller drikke, må du raskt ta kontakt med tilgjengelig helsepersonell

Snakk med diabetesteamet ditt for å komme fram til tiltak som er spesielt viktige for akkurat deg.

Håndtere stress

Alle opplever stress i livet sitt. Opprinnelig var dette en praktisk tilpassing, som gjorde at vi kunne håndtere truende situasjoner ved å forberede kroppen og få ekstra energi – såkalt flukt- og kamprespons.  

Stresset stimulerer frisetting av ulike hormoner, noe som kan føre til forhøyede blodsukkernivåer. Det kan føre til

utfordringer for deg når du skal håndtere diabetesen. Når du stresser, glemmer du kanskje å ta medisinen din eller å spise.

Selv om du ikke helt kan fjerne alt stress i livet ditt, finnes det flere måter å redusere det på.

Noen metoder for å forsøke å redusere stresset er:

• Fysisk aktivitet

• Avslapning

• Ved å prate – enten med venner/familie eller med en utdannet terapeut

Hvis du strever med noe, enten diabetes eller med andre ting i livet ditt, snakk med helsepersonell som kan veilede deg slik at du får støtte og hjelp.

Å drikke alkohol

Hvis en person med diabetes drikker alkohol med måte, trenger ikke det føre til noen problemer.

Men alkohol – særlig når det blir for mye – påvirker evnen din til å håndtere diabetes, og kan føre til lave blodsukkernivåer (hypoglykemi).

Hvis du drikker alkohol, er det viktig å ha en plan for hvordan du skal håndtere blodsukkeret. 

Det er lurt å kontrollere blodsukkeret jevnlig når du er ute en kveld. Du må også spise litt karbohydrater når du drikker alkohol, slik at blodsukkeret ditt ikke blir for lavt.

Trening

Trening er viktig for å holde seg frisk og en viktig faktor ved regulering av blodsukkeret.

Det er mange fordeler ved å trene hvis du har type 1-diabetes, for eksempel:

• Blodsukkeret blir lavere

• Blodtrykket blir lavere

• Blodsirkulasjonen blir bedre

• Lettere å holde vekten

• Bedre humør

• Hjelper deg til å sove bedre

Trening behøver ikke bare å innebære å gå på treningsstudio. Når du går eller sykler i stedet for å kjøre bil, gjør husarbeid, tar trappene og deltar i fysiske aktiviteter med familien regnes det også som trening.

Det kan være lurt å ha i bakhodet at fysisk aktivitet kan føre til lavt blodsukker, både på kort og lang sikt. Derfor er det viktig å ha en plan for treningen, der også treningstiden og inntaket av karbohydrater balanseres mot insulindosene.

Snakk med behandlingsteamet for å legge en plan sånn at du kan trene som du vil.

Om natten

Det er en god idé å kontrollere blodsukkeret før du går og legger deg. Da ser du om det ligger innenfor målområdet. 

En stor middag eller et mellommåltid ved leggetid kan gi blodsukkerverdier over målområdet, og som kanskje fortsetter å ligge høyt hele natten. På samme måte som en for lav insulindose i forhold til innholdet i middagen kan gi forhøyede blodsukkerverdier. 

Iblant kan lave blodsukkernivåer om natten føre til høyt blodsukker om morgenen – den såkalte Somogyi-effekten. Det skjer når kroppen produserer mer glukose for å kompensere for lave glukosenivåer, og du våkner med høyt blodsukker. Dette kan skje hvis du hopper over middagen eller tar for mye insulin etterpå.

Hvis du ser et mønster der blodsukkeret ditt ligger høyt eller lavt når du våkner, kan det være lurt å kontrollere blodsukkernivået når du legger deg, midt på natten og når du våkner, slik at du lettere kan forstå mønsteret. Det kan også hjelpe å bruke en kontinuerlig glukosemåler (CGM), for da kan du samle inn disse dataene mens du sover. Hvis du ikke har en CGM, kan du snakke med diabetesteamet ditt om å begynne å bruke en. 

Det finnes en rekke tiltak som du inkludere i den daglige rutinen din som gjør det enklere å håndtere diabetesen din. Hvis du er usikker, kan du snakke med helsepersonell for å få vite mer om hvordan du på en enklere måte kan håndtere blodsukkeret ditt i hverdagen.

DIA.NO.174-01-SEP2023