Hvorfor må man måle blodsukkeret?

Hva menes egentlig med blodsukker?

I forbindelse med diabetes snakker man ofte om "blodsukker". Det er ganske enkelt et hverdagslig ord for blodglukosekonsentrasjon, og det angir hvor mange glukosemolekyler som finnes i en viss mengde blod.

Sukker, i form av glukose, er cellenes viktigste brennstoff. Under fordøyelsen brytes karbohydratene i maten ned og lagres som glykogen. Når kroppen senere trenger energi, omdannes glykogen til glukose, som deretter transporteres via blodet og tas opp av cellene ved hjelp av hormonet insulin.

Ved diabetes har kroppen svekket eller ingen evne til å produsere insulin, og cellene kan derfor ikke ta opp nok glukose. I stedet blir glukosen igjen i blodet, og det fører til stadig høyere blodglukosekonsentrasjon – eller som man pleier å si, høyt blodsukker.

Insulin og blodsukker

Ved diabetes må man som regel ha medisinsk behandling for at kroppens celler skal kunne ta opp glukose. Ved type 2-diabetes produserer kroppen fremdeles insulin, men kanskje ikke nok, eller det er ikke effektivt nok. Derfor tar man medisin som forbedrer virkningen av kroppens eget insulin. 

Ved type 1-diabetes derimot, har kroppens egen insulinproduksjon opphørt, og derfor må insulin tilføres utenfra. Insulinet gjør at glukoseopptaket i cellene fungerer, og et hurtigvirkende insulin kan raskt få denne prosessen i gang.

Hvordan måler man blodsukkeret?

Det finnes forskjellige måter å måle blodsukkeret på, men to metoder er de vanligste i dag:

• 1. Måling med fingerstikk (manuelt) – Brukeren stikker seg i fingeren og tar ut en bloddråpe på en teststrimmel. Strimmelen settes deretter inn i en blodsukkermåler, som analyserer prøven, og viser den målte verdien på et display.
• 2. Kontinuerlig måling (automatisk) – Et system der brukeren bærer en liten sender med en tynn sensortråd som sitter rett under huden. Sensoren leser av glukoseverdien kontinuerlig. Data blir overført til en mottaker eller mobiltelefon, der brukeren kan lese av verdiene, og følge  glukoseverdien i realtid. Et slikt system kalles også kontinuerlig glukosemåling (CGM).
• Måling med teststrimmel viser bare verdien ved det aktuelle måletidspunktet, mens kontinuerlig glukosemåling (CGM) alltid viser aktuell verdi, samtidig som tidligere verdier lagres. Derfor kan kontinuerlig glukosemåling også gi ekstra trygghet på grunn av forskjellige alarm- og varselfunksjoner som inntrer ved forandringer i blodglukosenivået.

Glukosemåling er nøkkelen til riktig dosering

Jo mer karbohydrater man får i seg gjennom maten, desto mer glukose produseres i kroppen. Personer med type 1-diabetes etterstreber å ta insulin i riktig mengde for å balansere det forhøyede blodsukkernivået som følge av måltidet. Men hvordan vet man hvilken mengde som er riktig?

Ved å måle blodsukkeret, for eksempel før måltidet, kan man se hvor mye glukose som allerede finnes i blodet, og man kan tilpasse insulindosen etter denne verdien.

Å vite det aktuelle blodglukosenivået er grunnlaget for å kunne dosere insulinet.

I tillegg til å måle blodsukkeret før man spiser, oppfordres man til å måle på ulike tidspunkt på døgnet og i ulike situasjoner, for eksempel før en treningsøkt eller før man går til sengs. 

Ved å måle ofte og regelmessig kan insulinbehandlingen tilpasses med stor nøyaktighet.

Mål for å oppdage og løse problemer i tide

Hvis blodsukkernivåene blir altfor høye eller lave, kan det få alvorlige konsekvenser.

Når blodsukkernivået er farlig høyt, kalles det hyperglykemi. Hvis det i stedet er farlig lavt, kalles det hypoglykemi. Begge disse tilstandene krever at man reagerer umiddelbart for å unngå situasjoner som til slutt kan bli livstruende. Ved å måle blodsukkeret ofte/regelmessig, oppnår man bedre blodsukkerkontroll, slik at man kan rekke å gjøre nødvendige tiltak før blodsukkeret blir altfor høyt eller altfor lavt.

DIA.NO.069-001-FEB2021-F