Ordliste
Klikk på en av bokstavene nedenfor for å gå til siden med ord eller uttrykk som begynner med den bokstaven
A
- Autoantistoffer
- Antistoffer som kroppen danner mot eget vev.
- Autoimmun sykdom
- Sykdom som er forårsaket av at kroppens immunceller danner autoantistoffer mot kroppens eget vev.
B
- BMI
- /kroppsmasseindeks Body Mass Index (BMI) er et mål for å angi over- eller undervekt. Verdier over 25 regner som overvekt, og ved 30 går grensen for fedme. BMI beregnes som kroppsvekten (kg) delt på kvadratet av kroppshøyden (meter).
- Bariatrisk
- (kirurgi) Kalles også fedmekirurgi. Operasjon av mage-/tarmkanalen for å redusere vekten ved sykelig fedme.
- Basisinsulin
- (basaldose) Langtidsvirkende insulin som tas for å dekke kroppens grunnleggende behov for insulin, og holde blodsukkernivået jevnt mellom måltider og om natten. Tas som regel én eller to ganger i døgnet.
- Betaceller
- En celletype som forekommer i de langerhanske øyer i bukspyttkjertelen. Betacellene produserer kroppens insulin.
- Blodglukose
- /blodglukosenivå Mengden glukose i blodet. Måles i enheten mmol/l (millimol per liter). Kalles også blodsukker.
- Blodtrykk
- Den kraft som er i blodets trykk mot åreveggene. Blodtrykket angis med to verdier: 1. Det systoliske (øvre verdi) angir trykket når hjertet trekker seg sammen (dvs. når hjertet pumper ut blodet). 2. Det diastoliske (nedre verdi) angir trykket når hjertet utvider seg (når hjertet fylles med blod). I Norge angis blodtrykk i enheten mmHg (millimeter kvikksølv).
- Bolusdose
- En dose med hurtigvirkende insulin, som tas i forbindelse med mat for å håndtere en forventet blodsukkerøkning etter et måltid. Man kan også ta en bolusdose for å få ned en blodsukkerverdi som allerede ligger høyt. Dette kalles ofte korreksjonsbolus eller korreksjonsdose.
- Bukspyttkjertel
- Se Pankreas.
C
- C-peptid-test
- C-peptid er et protein som produseres sammen med insulin. Å teste mengden C-peptid i blodet gir et mål på egenproduksjonen av insulin, og kan brukes for å stille en type 1-diabetes-diagnose.
- CGM
- For kontinuerlig overvåkning av glukosenivået. En tynn sensortråd settes inn rett under huden. Sensoren måler kontinuerlig glukosenivået i vevsvæsken i underhudsfettet. Verdiene sendes trådløst til en mottaker eller en app i mobiltelefonen der man kan se glukoseverdi, trendpil og en kurve. Man kan også aktivere varselfunksjoner som hjelp til å holde glukoseverdien innenfor målområdet.
- Continuous Glucose Monitoring
- (CGM) for kontinuerlig overvåkning av glukosenivået. En tynn sensortråd settes inn rett under huden. Sensoren måler kontinuerlig glukosenivået i vevsvæsken i underhudsfettet. Verdiene sendes trådløst til en mottaker eller en app i mobiltelefonen der man kan se glukoseverdi, trendpil og en kurve. Man kan også aktivere varselfunksjoner som hjelp til å holde glukoseverdien innenfor målområdet.
D
- Dosetitrering
- Gradvis økning av en legemiddeldose for å nå en optimal dose ved hjelp av pasientens respons.
E
- Encapsulated islet cells
- En teknologi der man kapsler inn øyceller eller langerhanske øyer for deretter å kunne føre dem inn i kroppen som en form for type 1-diabetesbehandling.
- Endokrinolog
- Spesialistlege innenfor området hormoner og sykdommer relatert til disse. Diabetes er en endokrinologisk sykdom.
- Erektil dysfunksjon
- (ED) Manglende evne hos menn til å få eller opprettholde ereksjon ved seksuell aktivitet (impotens).
F
- Farmasøyt
- Autorisert helsepersonell på legemidler og bruk av disse - enten som provisorfarmasøyt eller reseptarfarmasøyt.
- Fastende plasmaglukose
- (FPG-test) Måling av blodglukosenivået etter minst 8 timers faste. Kan brukes når man stiller en diabetesdiagnose, og dessuten som et verktøy når man justerer diabetesbehandlingen.
- Fingerstikk
- Et lite stikk i fingeren for å hente litt blod til blodsukkermåling
- Fotterapeut
- (medisinsk) Medisinsk utdannet terapeut som arbeider med både fothelsepleie og fotsykepleie ved å behandle og forebygge fotproblemer. Må ikke forveksles med fotpleier.
G
- GAD-test
- Test for å påvise antistoffer mot øycellene i pankreas, og er en viktig markør ved type 1-diabetes.
- Genetisk risiko
- Risikoen (sannsynligheten) for å være bærer av fremtidig arvelig sykdom.
- Genetiske faktorer
- Faktorer som påvirker sannsynligheten for at sykdommer er arvelige.
- Genital kløe
- se Underlivskløe.
- Glukose
- (blodglukose) Fra gresk “søtt”. Glukose er en enkel sukkerart (monosakkarid) som dannes når kroppen bryter ned karbohydrater. Glukose i blodet kalles blodglukose eller blodsukker.
- Glukosebelastning
- Se Oral glukosetoleransetest.
- Glykemisk kontroll
- Å opprettholde og håndtere blodglukosenivået.
H
- HbA1c-test
- HbA1c er et langtidsmål på blodsukkeret, og måler hvor mye glukose som er bundet til hemoglobinet i de røde blodlegemene. Jo høyere blodsukkeret har vært, desto mer glukose er bundet til hemoglobinet. De røde blodlegemene har normalt en livslengde på ca. 120 dager, derfor kan man med HbA1c-verdien få et mål på hvordan blodsukkernivået har vært i de siste 2-3 månedene.
- Hemoglobin
- (Hb) Et protein i de røde blodlegemene som binder oksygen. En av oppgavene til hemoglobinet er å transportere oksygen ut til vevet i kroppen
- Hjerteinfarkt
- Oppstår på grunn av dårlig blodforsyning i kransarteriene rundt hjertet og forårsakes ofte av fettopphopning i blodkarene (aterosklerose)
- Hjerteklapp
- Opplevelsen av raskere eller kraftigere hjerteslag enn normalt.
- Hormon
- Stoffer som produseres av kroppen for å regulere celle- og organfunksjoner. Hormoner transporteres i blodet og fungerer som budbringere mellom celler og organer.
- Hyperglykemi
- Høyt blodsukker. Medisinsk tilstand med for høyt glukoseinnhold i blodet.
- Hypoglykemi
- Lavt blodsukker. Medisinsk tilstand med for lavt glukoseinnhold i blodet
I
- Immunsystem
- Forsvarssystem som beskytter kroppen mot sykdomsfremkallende mikroorganismer som virus, bakterier og parasitter. Lymfen og hvite blodlegemer inngår i immunsystemet.
- Infusjon
- Væske tilføres intravenøst via en kanyle direkte i blodet
- Insulin
- Et livsnødvendig hormon som produseres av betaceller i de langerhanske øyer i bukspyttkjertelen. Insulinet gjør det mulig for cellene å ta opp energi i form av glukose fra blodet, og kontrollerer dermed også kroppens blodsukkernivå.
- Insulinom
- Svulst i bukspyttkjertelen (ofte godartet), svulstcellene kan produsere store mengder insulin uten å bli påvirket av kroppens normale insulinregulerende mekanismer.
- Insulinpenn
- En injeksjonssprøyte som er utviklet for at personer med diabetes enkelt og sikkert skal kunne ta insulin.
- Insulinpumpe
- Et medisinteknisk hjelpemiddel for kontinuerlig og svært nøyaktig tilførsel av insulin. Det finnes flere ulike varianter av insulinpumper, f.eks. med og uten slange. Pumpen programmeres for å gi en individuell og kontinuerlig insulintilførsel av insulin for å dekke kroppens grunnleggende behov. Disse kan endres midlertidig ved behov. Ved måltider eller ved et høyt blodsukker som må korrigeres, tar man en bolusdose med pumpen, dvs. en insulindose.
- Insulinresistens
- En tilstand der kroppens celler ikke reagerer normalt på insulin, og det fører til redusert glukoseopptak. Ved insulinresistens forekommer symptomer som ligner insulinmangel, til tross for at insulinnivået er normalt.
- Interstitialvæske
- Væske mellom cellene i kroppens (myke) vev. Interstitialvæsken hjelper til med å transportere næringsstoffer og oksygen til cellene, og å transportere bort rest- og avfallsprodukter.
K
- KBT
- (Kognitiv atferdsterapi) Samtaleterapiform som bygger på å bruke ny atferd og nye tankemønstre for å redusere opplevde psykologiske problemer.
- Kalori
- Et energimål som brukes som enhet for energiinnhold i matvarer.
- Kanyle
- Tynt rør (ofte mykt og fleksibelt) som plasseres i et blodkar eller i underhudsfettet for å tilføre væske og/eller legemiddel.
- Karbohydrater
- Fellesbetegnelse for sukkerarter (sakkarider). I fordøyelsen brytes karbohydrater ned til glukose som er energi for cellene i kroppen. Karbohydrater deles iblant inn i hurtige og langsomme, avhengig av hvor raskt de brytes ned (spaltes), og deres påvirkning på blodsukkernivået.
- Ketoacidose
- (diabetisk) Alvorlig komplikasjon av type 1-diabetes som kan oppstå ved insulinmangel. I stedet for å bruke glukose som energi, bryter kroppen ned fett til energiforsyningen. Restproduktene, ketoner, dannes i skadelige mengder og senker blodets pH-verdi (surt blod).
- Ketoner
- Sure nedbrytningsprodukter av fett. I normale tilfeller kan kroppen håndtere et eventuelt ketonoverskudd, men hos personer med diabetes og insulinmangel kan nivåene stige hurtig og forårsake ketoacidose.
- Klinisk ernæringsfysiolog
- (dietetiker) Spesialist innenfor kost- og ernæringslære, som gir råd til personer med sykdommer som krever et spesielt kosthold.
- Kolesterol
- Fettlignende stoff (lipid) som er en viktig byggesten i cellemembraner. Produseres i leveren, men forekommer også i visse matvarer.
- Korreksjonsfaktor
- Angir hvor mye blodsukkeret synker for hver enhet insulin som tilføres. Kalles også insulinfølsomhetsfaktor
- Kramper
- Krampeanfall kan oppstå når grupper av hjerneceller aktiveres på en unormal måte.
M
- Metabolske forstyrrelser
- Tilstander der kroppens funksjoner for metabolisme er satt ut av balanse.
- Miljøfaktorer
- Ytre faktorer (i omgivelsene) som påvirker helse eller velbefinnende. For eksempel forurensninger eller temperatur.
- Målområde
- De anbefalte blodglukosenivåene.
- mmol/l
- (millimol per liter) Måleenhet for blant annet blodglukosenivå. Angir antall molekyler per liter væske.
N
- Nevropati
- Nerveskader som forårsaker følelsesløshet eller stikkende følelse. Perifer nevropati påvirker hender, føtter og armer.
O
- Obesitas
- Fedme. Defineres ofte som BMI over 30.
- Oftalmolog
- Lege spesialisert innenfor behandling av øyesykdommer.
- Oral glukosetoleransetest
- (glukosebelastning) Test ved mistanke om diabetes. Under testen er personen fastende og drikker en oppløsning inneholdende en større mengde glukose. Blodsukkeret testes etter to timer. Ved diabetes (eller forstadium til diabetes) er blodglukoseverdien høyere enn normalt.
P
- Palpitasjon
- Se Hjerteklapp
- Pankreas
- (bukspyttkjertel) 15-25 cm langt organ i magen, plassert bak magesekken og i nær tilknytning til tolvfingertarmen. Har dels en eksokrin funksjon – å produsere enzymer for nedbrytning av mat – og dels en endokrin funksjon – å produsere hormoner som regulerer blodsukkeret. I pankreas finner vi de langerhanske øyer, en slags gruppe av forskjellige hormonproduserende celler, deriblant de insulinproduserende betacellene.
- Pankreastransplantasjon
- Kirurgisk inngrep hvor bukspyttkjertel overføres fra (avdød) organdonor til pasient med type 1-diabetes
- Pediatri
- Læren om barns helse og sykdommer. En lege spesialisert innenfor pediatri kalles pediater (barnelege).
- Perifer nevropati
- Se Nevropati.
- Podiatriker
- Spesialist (ikke lege) som diagnostiserer og behandler sykdomstilstander i foten. Yrket er uvanlig i Norge, men vanligere i andre deler av verden. Må ikke forveksles med fotterapeut.
- Polydipsi
- Overdrevet eller ekstrem tørste. Vanlig symptom ved diabetes.
- Polyuri
- Unormalt store urinmengder (over 2,5 l/døgn). Henger ofte sammen med økt behov for å tisse (diurese), og er et vanlig symptom ved diabetes
- Prediabetes
- Tilstand med forhøyet blodglukoseverdi, men ikke tilstrekkelig høyt for definisjonen av diabetes. Vanlig forstadium til type 2-diabetes.
- Psykolog
- Person spesialisert innenfor behandling av mentale, emosjonelle eller atferdsmessige forstyrrelser. I Norge er psykolog en beskyttet tittel, og innenfor helsevesenet er psykologer vanligvis autoriserte.
R
- Remisjon
- Ved kronisk sykdom, den perioden da symptomer har avtatt eller er midlertidig forsvunnet.
- Retinopati
- Forandringer på øyets netthinne. Forårsakes av forverring av netthinnens (retinas) blodsirkulasjon, og viser seg ofte som ødemer eller blødninger. Kan føre til nedsatt syn eller blindhet om den ikke behandles. Forekommer ved diabetes.
S
- SGLT2-hemmere
- Legemiddelgruppe som virker ved å øke utskillelsen av glukose via nyrene (urinen), og således reduserer glukosenivået i blodet. Brukes først og fremst ved behandling av type 2-diabetes.
- Sepsis
- (blodforgiftning) Alvorlig tilstand (ofte livstruende) hvor en infeksjon påvirker hele kroppen med fare for å slå ut viktige organer som hjertet, hjernen, lungene og nyrene.
- Slag
- Samlebegrep for f.eks. hjerneinfarkt og hjerneblødning, dvs. sykdomstilstand hvor oksygenmangel i en del av hjernen fører til lokal celledød. Ble tidligere kalt for slaganfall.
- Slumptest
- Blodglukosetest som ikke tas etter faste, men ved hvilket tidspunkt som helst.
- Symptom
- Objektivt tegn på for eksempel sykdomstilstand eller funksjonsnedsettelse. Analyse og kombinasjon av ulike symptomer brukes for å stille diagnose. Når ulike symptomer forekommer samtidig, kalles det for syndrom.
T
- Testosteron
- Mannlig kjønnshormon som produseres i testiklene.
- Toksin
- Giftig stoff som dannes av levende organismer
- Trøske
- (candida) Soppinfeksjon (Candida albicans) som ofte gir belegg på munnslimhinnen og på tungen.
- Type 1-diabetes
- Tilstand der kroppens eget immunsystem angriper og ødelegger de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen. Det fører til høyt blodsukker pga. insulinmangel, og personen må begynne med insulinbehandling. Ble tidligere kalt barnediabetes, men det kan ramme i alle aldre.
- Type 2-diabetes
- Tilstand der kroppen blant annet blir resistent mot insulin slik at kroppens egen insulinproduksjon ikke er tilstrekkelig, og det fører til et høyt blodsukker. Ble tidligere kalt for aldersdiabetes
U
- Underlivskløe
- (genital kløe) Kløe som forårsakes av hudirritasjon, seksuelt overførbare sykdommer, allergi eller infeksjoner. Forekommer iblant hos kvinner med diabetes på grunn av.
- Urinveisinfeksjon
- (UVI) Samlebetegnelse for ulike infeksjoner i urinveiene. Den vanligste formen er blærekatarr (cystitt).
V
- Virus
- Små organismer som ikke har egen cellestruktur og metabolisme, men har arvemasse (DNA eller RNA). Virus forplanter seg ved å infisere en vertscelle og omprogrammere denne slik at den begynner å produsere nye viruspartikler.
- Virusinfeksjon:
- Infeksjon som forårsakes av virus.
Ø
- Øyceller
- De insulinproduserende cellene som ligger samlet som "øyer" (langerhanske øyer) i bukspyttkjertelen (pankreas).
- Øycelletransplantasjon
- Behandlingsform ved (alvorlig) type 1-diabetes der man, i stedet for å transplantere hele bukspyttkjertelen, transplanterer de insulinproduserende øycellene (langerhanske øyer).
