Hvordan behandler man type 1-diabetes?

Ved type 1-diabetes kan kroppen ikke lenger produsere insulin, og derfor må man tilføre insulin utenfra. Tidligere ble type 1-diabetes ofte forbundet med insulinsprøyter, strenge regler for inntak av mat og store begrensninger med tanke på hvordan man kunne leve. Dagens effektive behandlingsmetoder og avansert teknologi har imidlertid forandret bildet. I våre dager kan man leve et fritt og aktivt liv med type 1-diabetes uten større begrensninger.

Dagens insulinbehandling 

Siden insulin brytes ned av magesyre kan man ikke ta det i tablettform. Med dagens behandlingsmetoder må insulin tilsettes utenfra gjennom huden. Det finnes forskjellige måter å gjøre dette på, og som pasient kan du diskutere med diabetesteamet ditt for å velge den metoden som er best for deg, og som gir deg størst frihet.

Insulinpenn

Insulinpennen består av en insulinampulle som ligger inne i en penn med en fin nål til engangsbruk i enden. Da den ble lansert på begynnelsen av 1980-tallet, revolusjonerte den behandlingen av type 1-diabetes, og den ble etter kort tid et utmerket alternativ til sprøyter. I dag er dette den vanligste måten å tilføre insulin på ved behandling av diabetes.

Insulinpennen finnes i to varianter:

• Flergangspenn – der insulinampullen byttes ut.
• Engangspenn – som er ferdigfylt, og deretter avhendes når den er tom. Pennen er diskret og enkel å bruke.

Ved behandling med penn kombinerer man to forskjellige insulintyper:

1. Langtidsvirkende insulin – tas 1-2 ganger daglig for å dekke kroppens grunnleggende behov for insulin.
2. Hurtigvirkende insulin – tas ved måltider eller hvis man behøver å korrigere høyt blodsukker.

Insulinpumpe

Av dagens vanlige behandlingsmetoder har insulinpumpen en særlig fordel siden den gir kontinuerlig tilførsel av hurtigvirkende insulin.

Pumpen gir en kontinuerlig basaldose gjennom hele døgnet, og en bolusdose gis ved måltidene eller hvis blodsukkernivåene er høye.

Det finnes forskjellige typer insulinpumper. Noen har en slange mellom pumpeenheten og infusjonssettet som sitter på kroppen. Noen er slangeløse med en separat håndholdt enhet.

Insulinpumpen programmeres og tilpasses hver enkelt bruker.

Takket være den avanserte teknologien kan insulinpumpen tilpasses individuelt, og med stor nøyaktighet. Man kan for eksempel justere insulindosen etter brukerens behov, tidspunkt på døgnet, ved trening, sykdom osv. 

Alt dette gjør insulinpumpen til en av de mest pålitelige og effektive hjelpemidlene ved behandling av type 1-diabetes. Den forbedrer livskvaliteten for personer som lever med diabetes. Delvis ved å gi optimal blodsukkerkontroll og begrenset risiko for hypoglykemi, og delvis ved at brukeren slipper å holde styr på nåler og tider. Dette gir personer som lever med diabetes en betydelig større frihet.

Behandlinger i fremtiden

Forskningen omkring diabetes gjør stadig store fremskritt, og morgendagens behandlingsmetoder kan komme til å skille seg fra dagens. Selv om det er langt igjen til slike løsninger kan være tilgjengelige for de som lever med type 1-diabetes, er det likevel viktig å følge med på hvordan forskningen og utviklingen går fremover. 

Her er noen mulige behandlingsmetoder i fremtiden:

"Kunstig bukspyttkjertel"

Her er det ikke snakk om et kunstig organ ved transplantasjon, men en teknikk der man kombinerer kontinuerlig glukosemåling (CGM), en insulinpumpe og en kontrollenhet. Ved å integrere disse i et sammenhengende og selvstyrende system, kan man øke effektiviteten og friheten for brukeren ytterligere. Denne typen systemer har vist svært gode testresultater. Det finnes allerede flere systemer med disse funksjonene ute på markedet i dag, og flere er på vei, bl.a. systemer med slangeløs pumpe. Likevel må både teknikken/funksjonene og insulin utvikles enda mer for at denne teknikken skal kunne bli helt automatisert. Det er viktig å understreke at selv om teknologien går fremover og forenkler ting, så innebærer det ikke at teknologien løser alt, men at den er et hjelpemiddel i diabetesbehandlingen. 

Transplantasjon

For øyeblikket finnes det to måter å erstatte de betacellene i bukspyttkjertelen som er ødelagt hos personer med type 1-diabetes på:

1. Transplantasjon av de langerhanske øyer (som inneholder de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen).
2. Transplantasjon av bukspyttkjertelen

Begge metodene har begrensninger med tanke på tilgang til donorer. Dessuten må pasienten ta medisiner for å unngå avstøtning av de transplanterte cellene eller organet, og det gir ofte mange bivirkninger.

Insulinpiller

Insulin brytes ned av syren i magesekken og tas ikke effektivt opp av tarmveggen. Derfor er ikke insulintabletter tilstrekkelig effektive ved type 1-diabetes. For å gjøre insulintabletter mer effektive må insulinet på en eller annen måte kapsles inn og beskyttes mot magesyren, men likevel kunne frisettes og tas opp uten å bli brutt ned. Det er mye forskning som pågår for å forsøke å utvikle en slik tablett, men man har ennå ikke lykkes.

Immunterapi

Type 1-diabetes er en autoimmun sykdom hvor immunsystemet bryter ned kroppens egne insulinproduserende betaceller. Ved å hindre denne prosessen med immunterapi, skulle man kunne redde de gjenværende betacellene slik at insulinproduksjonen ikke opphører. I beste fall skulle man kunne forhindre nedbrytningsprosessen fra begynnelsen av, eller i hvert fall i en tidlig sykdomsfase, med en slags "vaksinasjon" mot diabetes. Det pågår mye forskning omkring slik immunterapi.

DIA.NO.064-001-FEB2021-E