Depresjon og psykisk helse ved diabetes: hvordan henger de sammen?

Hvordan henger diabetes og psykisk helse sammen?

Omtrent en tredjedel av alle som har diabetes, har psykiske eller sosiale problemer som gjør det vanskeligere for dem å håndtere sykdommen. 

Det finnes en rekke tilstander som har vist seg å være forbundet med diabetes, blant annet depresjon, angst, søvnproblemer og spiseforstyrrelser.

Hvis du opplever psykisk sykdom, kan det være vanskeligere for deg å følge behandlingsplaner og takle egenbehandlingen av diabetes. Psykisk sykdom kan også øke risikoen for å oppleve flere diabetesrelaterte komplikasjoner.

Diabetesstress

Med diabetesstress mener vi negative følelser og belastningen ved egenbehandling som kan være forbundet med diabetes. Betegnelsen brukes for å beskrive en emosjonell uro og motløshet som særlig kan være forbundet med å leve med diabetes og behandlingen av sykdommen.

Diabetesstress er en kombinasjon av fire faktorer:

• Den følelsesmessige belastningen av å leve med diabetes
• Stresset rundt egenbehandling av diabetes
• Stress forbundet med relasjoner med en partner, venner og familie
• Stress knyttet til kontakter innenfor helsevesenet

Diabetesstress kan ha en betydelig innvirkning på diabetes, da det har vist seg å føre til en nedsatt evne til å håndtere blodsukkeret.

Man har også funnet en sammenheng mellom diabetesstress og forhøyet blodtrykk, økt risiko for hjerteproblemer, og ikke minst lavere livskvalitet.

Snakk med noen i diabetesteamet ditt om du opplever at behandlingen av diabetesen holder på å bli for mye for deg, eller at sykdommen påvirker relasjonene dine. De kan bidra til å komme i kontakt med noen som kan hjelpe deg.

Depresjon og diabetes

Hvis du har diabetes, har du en større risiko for å utvikle depresjon. Resultater fra vitenskapelige studier er imidlertid både ulike og motstridende med hensyn til forekomsten av depresjon blant voksne med diabetes. Ifølge noen studier er depresjon to til tre ganger mer vanlig hos voksne med diabetes enn i befolkningen generelt sett, ifølge andre studier er det bare 60 prosent mer vanlig.

Det kan være krevende å leve med diabetes, og dette kan være en av årsakene til at depresjon er mer vanlig. Men det kan også hende at diabetes gir fysiologiske forandringer i kroppen som i sin tur virker inn på humøret. Det finnes studier som viser at diabetes kan påvirke risikoen for depresjon ved å aktivere visse deler av immunsystemet, og øke aktiviteten i visse deler av hjernen.

Å ha en depresjon kan ha stor innvirkning både på formen din generelt sett og på diabetesen. Symptomer på depresjon er forbundet med nedsatt evne til egenbehandling og mindre effektiv håndtering av blodsukkeret. Både symptomer på depresjon og diagnostisert depresjon gir økt risiko for diabetesrelaterte komplikasjoner. 
Det er også en sammenheng mellom depresjon og utvikling av type 2-diabetes – personer med en depresjon har cirka 40 til 60 prosents større risiko for å utvikle type 2-diabetes.

Hvis du føler deg nedstemt, finnes det flere ulike veier å gå for å få hjelp, avhengig av om nedstemtheten er knyttet til diabetesen eller ikke. Ta først kontakt med diabetesteamet ditt, som på sin side kan hjelpe deg et steg videre slik at du finner den støtten som fungerer best for akkurat deg.

Stress, angst og diabetes

Det kan være både stressende og angstfremkallende å leve med diabetes. 

Angst har vist seg å være mer vanlig blant dem som har diabetes. En studie viste at opptil 14 prosent av alle med diabetes har generalisert angstlidelse (GAD), og at tre ganger så mange har angstsymptomer.

Stress og angst kan også påvirke diabetes og gjøre egenbehandlingen og diabeteshåndteringen vanskeligere. En metaanalyse av en rekke ulike studier viste en signifikant sammenheng mellom dårligere blodsukkerhåndtering og diagnosen angstlidelse, men forskerne er ikke enige. 

Langvarig angst kan også føre til en økt risiko for å utvikle type 2-diabetes. Når det gjelder stress, har det vist seg at enkelte typer stress kan øke risikoen for å utvikle type 2-diabetes med opptil 20 prosent. Ved alvorlig stress (for eksempel posttraumatisk stresslidelse – PTSD) er risikoen for å utvikle type 2-diabetes 40 prosent.

Det kan være mange ulike årsaker til angst og stress, og enkelte årsaker kan være knyttet til diabetes, mens andre ikke er det. En del kan for eksempel kjenne seg engstelige over å måtte gi seg selv injeksjoner. 

Uavhengig av den underliggende årsaken kan diabetesteamet ditt hjelpe deg ved å lære deg effektive mestringsstrategier og komme i kontakt med et støtteapparat som kan utgjøre en positiv forskjell for deg.

Spiseforstyrrelser og diabetes

Flere typer av spiseforstyrrelser har en sammenheng med diabetes.

Bulimi er en spiseforstyrrelse som regnes som en psykisk sykdom. Symptomene er blant annet overspising (å spise svært store mengder med mat raskt) etterfulgt av en slags «selvrensing» (å selv fremkalle brekninger, bruke avføringsmidler eller trene ekstremt mye etter overspisingen for ikke å gå opp i vekt).

Anorexia nervosa er en annen spiseforstyrrelse som er knyttet til diabetes. Den som har anoreksi, forsøker å holde vekten så lav som mulig ved å redusere mengden mat de spiser og trene mer. Det er en alvorlig sykdom som kan være livstruende, og er en av de vanligste dødsårsakene relatert til psykisk sykdom.

Spiseforstyrrelser er mer vanlig blant dem som har diabetes enn i befolkningen generelt. Det gjelder særlig kvinner med type 1-diabetes. Det er påvist at bulimi er mer vanlig hos kvinner med type 1-diabetes enn hos kvinner som ikke har diabetes.

Anorexia nervosa og andre spiseforstyrrelser kan gjøre deg veldig syk og kan påvirke diabetesen i høy grad. Personer som har anoreksi eller bulimi og diabetes, har en mye større risiko for alvorlige diabetesrelaterte komplikasjoner om de lar være å ta insulin i den mengden kroppen trenger, for å gå ned i vekt.

Å få hjelp og støtte så raskt som mulig øker sjansen betraktelig for å bli frisk fra spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi 

Få hjelp

Hvis du har diabetes og problemer med din psykiske helse, eller om du er bekymret for noen andre som har det, er det fint å vite at det finnes hjelp å få.

Først og fremst kan du henvende deg til diabetesteamet ditt. De ulike yrkesgruppene i teamet kan støtte deg, gi råd om egenbehandling eller henvise deg videre hvis det trengs.

En form for hjelp som kan tilbys er for eksempel kognitiv atferdsterapi (KAT). Behandling som dette har også vist seg å gi en bedre blodsukkerhåndtering.

I helseteamet ditt kan det inngå ressurser som psykolog og/eller sosionom, men du kan også bli henvist til spesialister innenfor psykisk helsevern. 

Husk på at det finnes mange du kan snakke med som andre med diabetes eller venner og familie, eller diabetesteamet ditt og andre medlemmer av helsevesenet.

Psykiske helseproblemer er svært vanlige hos personer med diabetes, og kan komme til uttrykk som blant annet diabetesstress, depresjon, angst og spiseforstyrrelser.

Hvis du strever med den psykiske helsen din, skal du vite at du ikke er alene. Venner og familie kan være et støttende nettverk, det kan også diabetesteamet ditt. Teamet kan også henvise deg videre til spesialisthelsetjenesten ved behov.

DIA.NO.296-01-JAN2025