Hva er diabetisk fot?

Opptil en fjerdedel av alle med diabetes får spesielle problemer med føttene. Disse problemene kalles diabetisk fot, og kan gi alvorlige følger over tid. Hvis  man er oppmerksom, og tar vare på føttene, kan man imidlertid redusere risikoen for å utvikle diabetesrelaterte fotproblemer.

Diabetisk fot  – årsaker og farer

Når reguleringen av blodsukkeret blir dårligere, bidrar det også til endringer i blodkarene. Dette gjelder spesielt de mest perifere blodkarene som forsørger tærne, føttene og leggene med blod, og derfor forverres sirkulasjonen i nedre delen av benet.

Diabetes kan også føre til skader på nervene i føttene, og det medfører at både følelsen og motorikken blir dårligere. Dette kalles perifer nevropati, og rammer mange som har diabetes.

Med tiden kan det også oppstå fortykkelser og deformasjoner i foten, og den svekkede følelsen gjør at man kanskje ikke kjenner at det gnager og trykker på foten i skoene. Det kan derfor oppstå sår (som kalles diabetiske fotsår) uten at man merker det. Den reduserte blodsirkulasjonen bidrar til at slike sår kan være vanskelige å tilhele, og det kan føre til dype infeksjoner. Den alvorligste komplikasjonen er når sårene ikke gror, men at det i stedet oppstår gangren (vevsdød, det som før ble kalt for koldbrann), og man blir nødt til å amputere.

Det finnes ulike faktorer som øker risikoen for å få diabetisk fot:

• Alder (eldre personer rammes oftere)
• Overvekt
• Høyt blodtrykk (eller blodpropper)
• Har hatt diabetes i lang tid

Problemene begynner i blant med et enkelt gnagsår eller en feilklipt negl, og vokser etterhvert til et større sår med infeksjoner og andre komplikasjoner. Derfor skal man være oppmerksom, og ta godt vare på føttene, selv om man ikke tenker at man har noen risikofaktorer.

Symptomer på diabetisk fot

Symptomene kan være svært forskjellige, og variere mye fra person til person.

Ved nevropati kan man oppleve:

• Nedsatt følsomhet
• Prikking
• Stikking
• Kramper
• Brennende og verkende smerte i føtter og ben  

Mange får imidlertid bare nedsatt følsomhet, og dermed en redusert fornemmelse av smerte, varme og kulde. Det kan føre til at man kanskje ikke kjenner gnagsår, eller om føttene er nedkjølte, og det gjør at problemer kan rekke å utvikle seg før man oppdager dem. Derfor er det særlig viktig at personer med diabetes er oppmerksomme på om føttene er for varme eller for kalde, eller om noe ser unormalt ut.

En kald fot kan tyde på dårlig blodsirkulasjon, mens en varm, rød og hoven fot kan tyde på infeksjon. Følgende tegn kan tyde på diabetisk fot:

• Deformerte tånegler og/eller tær
• Fortykkelser
• Tørr hud
• Fargeforandringer i huden
• Sprekker eller sår, ofte med ubehagelig lukt

Diabetisk fot - behandling og forebygging

Først og fremst bør man forebygge for å prøve å unngå at diabetisk fot oppstår. Dersom den likevel skulle oppstå,  går behandlingen ut på å unngå komplikasjoner, og redusere risikoen for at tilstanden forverres.  

De forebyggende tiltakene er enkle:

Undersøk føttene daglig – se nøye på dem og kjenn på dem.

• Vask føttene i lunkent vann.
• Tørk føttene nøye – vær spesielt nøye med å tørke grundig mellom tærne.
• Klipp alltid tåneglene i rett linje (for å unngå inngrodde negler)
• Bruk romslige sko med anatomisk formet innersåle som fordeler kroppstrykket jevnt.
• Ikke gå barbent, og bruk alltid strømper eller sokker i skoene for å unngå gnagsår.

Det er også viktig at man har kontroll over blodsukkernivået, og at man har en sunn livsførsel. 

Dersom det oppstår fortykkelser eller liktorner, bør man kontakte en fotpleiespesialist. Hvis  man oppdager sår på foten, bør man umiddelbart kontakte lege. Det er svært viktig at føtter med sår får medisinsk behandling. Dette for å unngå at problemet forverres ytterligere.

Selv om man verken ser eller opplever noe påfallende med føttene sine, er det likevel klokt å la en fotspesialist undersøke dem en gang i året.

DIA.NO.069-001-FEB2021-E