Behandling av hyperglykemi

Hvis du har fått diagnosen diabetes, har du kanskje hørt snakk om hyperglykemi – høyt blodsukker. 

Du har kanskje lært deg om årsaker og symptomer på hyperglykemi, eller så har kanskje helseteamet ditt lært deg hvordan du kontrollerer om blodsukkeret ditt ligger høyt.

I denne artikkelen beskriver vi hvordan du kan behandle hyperglykemi når du har det, gi eksempler på noen situasjoner der du kanskje trenger hjelp til å behandle det høye blodsukkeret og også forklare hvordan du reduserer risikoen for en ny episode.

Diagnostisere hyperglykemi

For å kunne diagnostisere og behandle hyperglykemi må du først lære deg å kjenne igjen symptomene på at blodsukkeret ditt kanskje ligger høyt. Du blir kanskje ikke påvirket av det på samme måte som andre, så du må lære deg hvordan en hyperglykemisk episode kjennes for akkurat deg.

Legg merke til symptomene

Det første trinnet for å oppdage hyperglykemi er å legge merke til symptomene du får på at blodsukkeret ligger høyt. 

Tegn på hyperglykemi kan være:

• Å være ekstremt tørst
• Tisse mye 
• Føle seg svært trett

Etter hvert som hyperglykemi forverres og blir mer alvorlig, kan du også oppleve at den mentale tilstanden din endrer seg; du kan føle deg apatisk og få konsentrasjons- eller synsproblemer.

Hvis du skulle havne i en kritisk tilstand som er forårsaket av høyt blodsukker og som kalles diabetisk ketoacidose (DKA), kan du også føle deg kvalm eller kaste opp, få vondt i magen eller begynne å puste raskere.

Kontroller blodsukkeret ditt

Neste trinn, om du tror at blodsukkeret ditt ligger høyt, er å kontrollere det.

Mange bruker en kapillær (manuell) blodsukkermåler for å måle glukosenivået i en bloddråpe som man får fram gjennom et lite stikk i fingeren. Dette kalles «kapillær blodsukkermåling» eller kapillær BGM. Helseteamet ditt har kanskje forklart hvordan dette gjøres. Å måle blodsukkeret regelmessig er en av grunnsteinene i diabetesbehandlingen. Du må for eksempel vite hvordan blodsukkeret ligger for å kunne justere insulindosen i forhold til den maten du skal spise.

I dag er det stadig mer vanlig at personer med diabetes også bruker kontinuerlige glukosemålere (CGM) for å måle blodsukkernivåene sine. CGM-enheten måler blodsukkernivåene i interstitiell væske (væsken som omgir fettvevet) under huden, via en sensor med en sender som festes på for eksempel armen. Det finnes i dag to typer. Én type CGM gir deg en kontinuerlig avlesning av blodsukkeret ditt – mottaker, mobilapp, smartklokke eller pumpe – den kan ha ulike typer varsler som kan tilpasses dine behov og årsaker til problemer med høyt eller lavt blodsukker. Den andre typen forteller deg hva blodsukkeret ditt er når du skanner CGM-senderen med en avleser eller mobiltelefon, og kan avgi alarm ved for lave eller for høye glukosenivåer.

En annen metode for å måle blodsukkeret, som du kanskje har hørt snakk om, er HbA1c. Det er en blodprøve som tas i et laboratorium eller på en diabetesavdeling. Helseteamet ditt har gjerne snakket med deg om denne testen, eller så har du kanskje avgitt blodprøve for dette ved en diabeteskontroll. 

HbA1c-testen måler imidlertid ikke det samme som en kapillær blodsukkertest eller en CGM – den brukes for å lese av blodsukkerhåndteringen din over et lengre tidsrom. HbA1c er et mål på hvordan de gjennomsnittlige blodsukkerverdiene dine har sett ut i løpet av de siste tre månedene. I motsetning til blodsukkermåleren og CGM viser ikke en HbA1c-prøve hva blodsukkeret ditt ligger på akkurat nå.

Behandling av hyperglykemi

For personer med type 1-diabetes kan episoder med hyperglykemi inntreffe hver dag. Det kan være en rekke ulike årsaker til dette. For eksempel at du ikke har tatt tilstrekkelig med insulin (du kan ha glemt å ta en dose, eller insulindosen du har tatt, passer ikke med inntaket av karbohydrater). Andre faktorer kan også føre til høyt blodsukker, som stress, sykdom eller intensiv trening.

Selv om dette kan være frustrerende, skaper det sjelden en medisinsk nødsituasjon.

Slik senker du blodsukkeret når du har type 1-diabetes

Høyt blodsukker behandles vanligvis med insulin. Helseteamet ditt kommer til å snakke med deg om hva som regnes som høyt og lavt blodsukker for deg, slik at du vet hva som er målverdiene dine.

Når du tar insulin, finnes det to typer doser du kan ta – basal og bolus. 

Basaldosen dekker det grunnleggende insulinbehovet ditt. Hvis du injiserer insulinet selv, kommer du antakeligvis til å administrere dette én eller to ganger om dagen med en langtidsvirkende type insulin. Hvis du bruker en insulinpumpe er basaldosen det hurtigvirkende insulinet som pumpen gir deg med en programmert mengde og hastighet kontinuerlig døgnet rundt.

En annen type dose kalles bolusdose. Bolusdosen er det du gir deg selv for å håndtere forandringer i blodsukkeret som forårsakes av matinntaket ditt. Det kan også brukes for å senke blodsukkeret hvis det ligger utenfor målområdet. Hvis du injiserer insulinet selv, er det sannsynlig at bolusdosen tas i form av et hurtigvirkende insulin med penn. Hvis du bruker en insulinpumpe, kan bolus gis gjennom en dose hurtigvirkende insulin fra pumpen din.

Behandling av hyperglykemi

Hvis du har «høyt blodsukker» – hyperglykemi – skal du først og fremst ta insulin. 

Legen din eller diabetesteamet bør forklare hvilken «korrigeringsfaktor» som gjelder for deg – det vil si mengden insulin du behøver for å senke blodsukkeret ditt.

Hvis du bruker sprøyte eller insulinpenn for å ta insulin, og blodsukkeret ditt ikke har endret seg innen to timer, kan du som regel ta en ny «korrigeringsdose». Diskuter med helseteamet hva som passer best for deg.

Det er viktig å ikke ta for mange eller for tette doser med insulin, da det kan føre til hypoglykemi – lavt blodsukker. Husk at det tar 20 til 30 minutter før insulinet begynner å virke, og at det fortsetter å ha en effekt i 4 til 5 timer.

Når du har høyt blodsukker, bør du drikke mye vann eller andre drikkevarer uten karbohydrater.

Søk hjelp, kontakt lege eller diabetesteamet ditt om blodsukkeret ditt fortsetter å ligge for høyt til tross for at du har tatt insulin.

Hva bør man gjøre etter en episode med hyperglykemi?

Etter at du har hatt høyt blodsukker må du kanskje gjøre noen endringer. 

For å forsikre deg om at behandlingen av det høye blodsukkeret har hatt en effekt, kan det være du må kontrollere blodsukkeret ditt oftere enn du pleier.

Du må kanskje ta stilling til om det er nødvendig å justere insulindosene. I den neste samtalen du har med helseteamet ditt kan dere diskutere dette i fellesskap, eventuelt snakke om tidspunktet for når du tar insulin eller hvilken type insulin du tar.

Hvis du har noen spørsmål om blodsukkernivåer, insulindoser eller typen insulin du tar, bør du som alltid diskutere dette med diabetesteamet ditt.

Akutt behandling av hyperglykemi

Det finnes i hovedsak to diabetiske nødsituasjoner som er forbundet med høyt blodsukker – diabetisk ketoacidose (DKA) og hyperglykemisk hyperosmolær tilstand (HHS).

Ved begge tilstandene har du høyt blodsukker og er dehydrert. Begge tilstandene behandles delvis på samme måte, selv om det kanskje er forskjell på hvor raskt behandlingene gis:

• Væske. Væske gis vanligvis via et drypp i en vene. Dette for å stanse den kraftige dehydreringen som begge tilstandene kan forårsake.
• Insulin. Dette kan gis i en vene som et drypp i en bestemt hastighet. Insulindryppet hjelper til med å få ned blodsukkeret ditt til mer normale nivåer.
• Elektrolytterstatning. I forbindelse med disse tilstandene kan nivåene av enkelte stoffer i blodet ditt bli unormale. Du kan få drypp som inneholder elektrolytter, for eksempel kalium, til verdiene dine blir normale igjen.

Hvis du føler deg dårlig, og særlig hvis du har målt ketonverdiene dine og ser at de er forhøyede, bør du søke akuttbehandling.

Hvordan forebygge hyperglykemi

Hvis du har fått høyt blodsukker gjentatte ganger, eller du har fått akuttbehandling, kan det være lurt å snakke med helseteamet ditt om ulike måter å holde blodsukkeret ditt innenfor målområdet på.

Sammen kan dere diskutere og vurdere hva det er som gjør at blodsukkeret ofte stiger over målområdet. Kanskje oppdager dere en hindring som gjør at diabetesbehandlingen din ikke fungerer optimalt. Hvis du får riktig behandling, men likevel opplever hyperglykemi, vil kanskje teamet ditt foreslå at du endrer noe i medisineringen slik at det blir lettere for deg å regulere blodsukkeret.

Studier har vist at de personene som oftere når målverdiområdet for blodsukkeret

• måler blodsukkeret oftere
• sjeldnere hopper over en insulindose
• tar bolusdoser før måltidet, i stedet for under eller etter måltidet
• trener oftere

Hvis du tror at episodene med hyperglykemi kan henge sammen med vansker med å måle blodsukkeret, må du snakke med helseteamet om en mer egnet måte å kontrollere blodsukkernivået på. 

Hyperglykemi, eller høyt blodsukker, kan føre til kortsiktige og langvarige diabetesrelaterte komplikasjoner. Med tiden kan du lære deg å kjenne igjen de tidlige tegnene på hyperglykemi. 

Ved å kjenne til målverdiene dine for blodsukkeret, og ved hjelp av helseteamet ditt, kan du iverksette tiltak for å forebygge hyperglykemi og redusere risikoen for at det skal skje igjen.

Approval no. DIA.NO.197-01-NOV2023