Type 1-diabetes og trening

Regelmessig fysisk aktivitet er bra for helsen på mange måter for deg som har type 1-diabetes. 

Samtidig medfører fysisk aktivitet en potensiell helserisiko for personer med diabetes og disse må du ha i bakhodet. Den gode nyheten er at det finnes forholdsregler du kan ta for å redusere denne risikoen. 

I denne artikkelen ser vi på ulike treningsanbefalinger for personer med type1-diabetes og gir noen tips, slik at du kan få så mye som mulig ut av treningen din. 

Fordelene med fysisk aktivitet ved type 1-diabetes

Fysisk aktivitet er like viktig for personer med type 1-diabetes som for alle andre.

Å trene regelmessig gir mange helsefordeler når man har type1-diabetes. Noen eksempler på det er:

• Forbedret hjerte- og karhelse
• Friskere blodkar
• Bedre kroppssammensetning
• Høyere livskvalitet
• Økt insulinfølsomhet og redusert insulinbehov
• Færre og mindre alvorlige komplikasjoner av diabetes
• Sterkere muskler
• Bedre triglyserid- og kolesterolnivåer (LDL)
• Mindre midjemål og mindre kroppsmasse
• Forbedrede HbA1C-nivåer
• Lavere dødelighet

Alle barn og voksne med type1-diabetes anbefales å drive med en eller annen form for regelmessig fysisk aktivitet.

Slik påvirkes blodsukkernivået av trening

Hos en person uten diabetes holdes blodsukkeret på et relativt stabilt nivå gjennom flere timers trening uten at de spiser i løpet av denne tiden. 

Hos personer med type 1-diabetes kan treningen imidlertid øke risikoen for hypoglykemi (lave blodsukkernivåer) og hyperglykemi (høye blodsukkernivåer) hvis man ikke tilpasser karbohydratinntaket eller insulindosene.

Trening kan stort sett deles inn i to hovedtyper – aerob og anaerob – og den typen trening du velger, kommer til å avgjøre om blodsukkernivåene dine stiger eller synker. 

Så selv om trening er bra for personer med type 1-diabetes, bør man ta sine forholdsregler for å redusere risikoen for hypoglykemi og hyperglykemi. 

Samtidig bør man ha i bakhodet at alle med type 1-diabetes er ulike og at fysisk aktivitet påvirker blodsukkeret på ulike måter hos ulike personer. 

Før du begynner å trene, kan du rådspørre og diskutere med helseteamet ditt om hvordan fysisk aktivitet påvirker blodsukkeret, hva du bør tenke på ved ulike typer trening og hva slags trening som passer best for deg, da både aktivitetens intensitet og lengde vil påvirke rådene du får.

Aerob lavintensiv trening

Aerob trening innebærer repetitiv og kontinuerlig bevegelse av store muskelgrupper og kan også kalles utholdenhetstrening med lav intensitet. Denne typen trening tar lengre tid, men er i stedet mindre intensiv. 

Typiske aerobe aktiviteter er for eksempel:

• Svømming
• Jogging eller løping
• Sykling
• Spaserturer
• Raske spaserturer
• Aerobic
• Dans

Under aerob trening kan blodsukkernivåene synke dramatisk hos personer med type 1-diabetes. 

Anaerob eksplosiv trening

Anaerob trening tar kortere tid eller gjøres i spurter og har høy intensitet, og kan også kalles kortvarig høyintensiv trening. Denne typen trening innebærer korte, eksplosive, repetitive øvelser med vekter, treningsmaskiner eller treningsstrikker, eller ved bruk av egen kroppsvekt, for å bygge opp styrke. Denne typen trening pleier å ta kortere tid, men er i stedet mer intensiv. 

Typiske anaerobe aktiviteter er for eksempel:

• Styrketrening/motstandstrening
• Sprintløping
• Boksing 
• Ishockey 
• Høyintensiv intervalltrening

Under disse øvelsene kan blodsukkernivået stige kraftig hos personer med type1-diabetes.

Treningsanbefalinger

Det anbefales generelt at personer med diabetes, akkurat som befolkningen forøvrig, bør forsøke å sitte og ligge stille minst mulig og utøve både aerob og anaerob trening regelmessig.

De fleste voksne med type 1-diabetes bør gjennomføre minst 150 minutter middels til høyaktiv aerob trening i uken, fordelt på minst tre dager med høyst to dagers hvile imellom. I tillegg til dette anbefaler 

American Diabetes Association (ADA) også 2–3 økter med motstandstrening hver uke, med treningsfrie dager mellom øktene. 

Anbefalingene (og forholdsreglene) er knyttet til individuelle faktorer. Snakk med diabetesteamet ditt om hvordan du kan skreddersy en treningsplan til akkurat dine behov.

Hypoglykemi og trening: forholdsregler og tips

Trening kan forårsake hypoglykemi og du bør tilpasse insulindosen din og/eller karbohydratinntaket ditt for å gjøre risikoen for dette mindre. Det finnes de med type 1-diabetes som opplever at det først og fremst er risikoen for hypoglykemi som hindrer dem i å trene. 

Alle personer med type 1-diabetes bør være fysisk aktive og få treningsanbefalinger som er tilpasset deres individuelle behov. 

Basert på flere studier og retningslinjer kan følgende tips og strategier hjelpe til med å forebygge treningsutløst hypoglykemi hos personer med type 1-diabetes:

• Kontroller blodsukkernivået ditt før du trener. Hvis blodsukkernivået ditt er lavere enn 5,0 mmol/l før du trener, foreslår ADA at du spiser et lite mellommåltid på 15–30 g karbohydrater før du trener. 15–30 g karbohydrater kan bestå av to spiseskjeer rosiner eller et halvt glass fruktjuice eller vanlig brus (ikke sukkerfri), eller druesukkertabletter. 
• Du kan også øke blodsukkernivåene dine ved å spise mer karbohydrater umiddelbart før, under og rett etter trening. Mengden karbohydrater du bør legge til i inntaket ditt kan også avhenge av om insulinnivået kan synke under treningen, til hvilken tid på dagen du trener, vekten din og hvor intensiv/langvarig aktiviteten er.
• Du kan redusere bolusdosene av insulin før måltider eller redusere mengden basalinsulin fra insulinpumpen. Reduksjonen av insulin før trening kan variere mellom 25 % og 75 %, men dette er avhengig av treningens intensitet og hvor lenge du trener.
• Forsøk å inkludere korte sprinter og gjentatte høyintensive korte treningsinnslag (som varer i 10–15 sekunder) i den aerobe treningen. Et annet forslag til strategi er å inkludere sprintløping i begynnelsen eller i slutten av middels intensive aktiviteter, siden dette vil beskytte mot hypoglykemi.
• Gjør motstandstrening (som styrketrening) før eller etter aerob trening. Motstandstrening har vist seg å ha en beskyttende effekt mot treningsutløst hypoglykemi hos voksne. 
• Tren gjerne om morgenen eller på dagtid, da fysisk aktivitet sent på dagen eller om kvelden øker risikoen for hypoglykemi om natten hos personer med type 1-diabetes. 

Helseteamet ditt kan gi deg veiledning slik at du kan forberede deg før treningen og redusere risikoen for å få hypoglykemi til et minimum. 

Hyperglykemi og trening: reduser risikoene til et minimum

I enkelte tilfeller kan intensiv fysisk aktivitet få blodsukkernivået til å stige, særlig hvis nivået var høyt allerede før treningen. Eksempler på kort og intensiv trening er sprintløping, motstandstrening eller høyintensiv intervalltrening. 

Hvis blodsukkernivået ditt er over 13,9 mmol/l, bør du først teste for ketoner. 

Ketoner er stoffer som dannes når kroppen din bryter ned fett for å få energi. Hvis du har ketoner i urinen er det et tegn på at det ikke finnes tilstrekkelig med insulin i kroppen din til å holde blodsukkernivåene i sjakk. Du bør ikke drive med fysiske aktiviteter hvis du har høyre ketonnivåer. Hvis du trener når du har høye ketonnivåer risikerer du å bli rammet av ketoacidose, en alvorlig akutt diabetesrelatert komplikasjon som krever øyeblikkelig behandling.

For å hindre dette kan det være nok med en liten bolusdose av hurtigvirkende insulin etter treningen eller en midlertidig økning av basalinsulinet hos pumpebrukere for å unngå risikoen for hyperglykemi.

Betydningen av regelmessige blodsukkertester

Hvordan du reagerer på strategiene ovenfor kan henge sammen med individuelle egenskaper som alder eller kjønn. Dessuten kan mange fysiske, psykologiske og til og med følelsesmessige faktorer påvirke hvordan en person reagerer på treningen.

Derfor er det viktig å lese av den kontinuerlige glukosemåleren eller teste blodsukkernivået før, under og etter trening, for å se hvordan ulike typer trening påvirker blodsukkernivået ditt.

Personer med type 1-diabetes anbefales å trene for å holde seg friske. 

Det finnes likevel risikoer du bør være bevisst på og tiltak du kan innføre for å redusere disse risikoene. Alle som har type 1-diabetes er ulike. Diskuter med diabetesteamet ditt og spør dem gjerne om råd før du begynner å trene. Da kan du få tips og støtte om blodsukker og fysisk aktivitet – uansett hvilken form for aktivitet du velger å utføre. Lykke til!

DIA.NO.190-01-OKT2023