Insulinpumper: hva er det, og hvordan fungerer de?

Insulin er en sentral del av behandlingen for mange mennesker som har diabetes. Å holde blodsukkerverdien innenfor målområdet gjør at den generelle risikoen for å få diabetesrelaterte komplikasjoner reduseres på lang sikt. Det er også viktig å kunne unngå akutte situasjoner med altfor høye eller lave blodsukkerverdier. Kontinuerlig glukosemåling med sensor er ofte til stor hjelp. Med en insulinpumpe kan insulindosen justeres med både stor nøyaktighet og små trinn. Dette kan være til stor hjelp, og dessuten bidra til å holde blodsukkeret jevnt og innenfor målområdet

De første praktisk brukbare insulinpumpene kom på 1980-tallet. I dag er insulinpumper allment tilgjengelige, og stadig flere velger å benytte insulinpumpe fremfor insulinpenn. Hva er egentlig en insulinpumpe, og hvordan bruker man den?

Hva er en insulinpumpe?

En insulinpumpe er et medisinteknisk  hjelpemiddel som etterligner bukspyttkjertelen ved å kontinuerlig tilføre  små doser av hurtigvirkende insulin i kroppen.

Det finnes forskjellige typer insulinpumper. Noen har en slange som er koblet til kroppen og pumpeenheten. Andre pumper har en mindre slangeløs del som festes til kroppen, og med en frittstående fjernkontroll.

En insulinpumpe med slange består av:

• Pumpeenheten:
  • med tilhørende elektronikk
  • et insulinreservoar som kan inneholde 200-300 enheter insulin
  • et display/en fjernkontroll hvor brukeren kan foreta ulike innstillinger av doser og tider for insulintilførselen;
• En liten kanyle i teflon eller stål som sitter i underhudsfettet 
• En slange som går fra reservoaret til infusjonsstedet på kroppen

En slangeløs pumpe består av:

1. Pod med kanyle og insulinreservoar, som festes direkte på kroppen
2. En frittstående fjernkontroll, hvor brukeren kan foreta innstillinger og regulere dosen

En insulinpumpe programmeres for å gi en kontinuerlig lav dose insulin gjennom døgnet, en såkalt basaldose. Når man skal spise, eller dersom man må korrigere en høy blodsukkerverdi, tar man ved hjelp av pumpen den dosen insulin som man trenger akkurat da, en såkalt bolusdose. Pumpebehandling etterligner kroppens egen måte å produsere og frigi insulin på.

Er insulinpumpe bedre enn injeksjoner?

Hvilken behandlingsmetode som er best for den enkelte personen blir drøftet og bestemt i samråd med personalet på diabetesavdelingen. Ulike personer har ulike behov, og det er viktig at den som har diabetes kan få tilgang til de hjelpemidlene som fungerer best i dagliglivet. Dette gjelder når man diskuterer behandling med pumpe eller insulinpenn, men også ved valg av insulinpumpe og kontinuerlig glukosemåler (CGM).

Dagens insulinpenner er smidige og enkle å håndtere, men pumpebehandling har visse fordeler som kan være avgjørende for å velge pumpe fremfor penn:  

• Jevnere insulintilførsel som ligner kroppens egen måte å dosere insulin på.
• Fører ofte til jevnere blodsukker med mindre svingninger og færre høye og lave verdier.
• Mulig å justere basaldosen i løpet av døgnet på en mer individuell måte.
• Kan dosere svært små mengder av insulin på en nøyaktig måte – særlig viktig for mindre barn som ofte har lave doser og behov for å kunne finjustere.
• Færre stikk. Man bytter kanyle/pod  hver tredje dag i stedet for å stikke seg med insulinpenn gjentatte ganger daglig. For personer med stikkevegring  kan dette ha stor betydning. 
• Diskret og mindre synlig i sosiale sammenhenger.

Å bruke insulinpumpe medfører mange fordeler, men det finnes enkelte ting man bør være klar over. Man må vite hvordan man skal reagere, og ha med seg reserveutstyr som for f.eks.kanyle/insulinreservoar/pod  dersom et ikke planlagt behov oppstår.

Hvordan bruker man en insulinpumpe?

En insulinpumpe med slange er en kompakt enhet, omtrent like stor som to fyrstikkesker. Den lades med 200-300 enheter hurtigvirkende insulin og plasseres et sted i klærne/lommene eller i et bæresystem på kroppen. Slangeløse pumper (såkalte “patchpumper”) er mindre enn en fyrstikkeske, og plasseres direkte på kroppen. Disse styres av en frittstående fjernkontroll, mens slangepumpene som regel styres direkte fra pumpeenheten.

Begge pumpealternativene har en tynn kanyle som sitter i underhudsfettet, og via denne tilføres insulin kontinuerlig hele døgnet. Kanylen skiftes etter 2-3 dager. Noen insulinpumper setter inn kanylen automatisk, og det gjør bruken enda enklere og mer bekvem.

Pumper med slange og pumper som ikke er vanntette, kobles fra kroppen i en del situasjoner, f.eks. bad, dusj og noen idrettsaktiviteter.

Basalprogrammet i en pumpe innebærer at små doser av hurtigvirkende insulin gis kontinuerlig gjennom hele døgnet for å dekke kroppens grunnleggende insulinbehov. Basalprogrammet stilles inn i pumpen, og ved hjelp av styringsenheten  kan man programmere inn ulike doser til ulike tidspunkt. Ved hvert måltid, eller  dersom man trenger å ta ekstra insulin for å få ned et høyt blodsukker, bruker man styringsenheten til å foreslå, og til å sette  dosen. En slik dose kalles bolusdose. I de fleste pumpene finnes det en såkalt boluskalkulator. Dette er en smart funksjon, som gir forslag til insulindose ut fra blodsukkerverdien, hva man skal spise, og aktivt insulin i kroppen.

Dagens insulinpumper er svært sofistikerte, og det utvikles stadig nye funksjoner som gjør tilværelsen både enklere, tryggere og friere for brukeren. Visse systemer kan kobles til en app i en smarttelefon, med ytterligere funksjoner som gjør ting enklere. Automatiske dataoverføringer til analyseprogrammer og til diabetesavdelingen blir stadig vanligere.

Uansett hvilket system man bruker kan moderne insulinpumper hjelpe til å forbedre blodsukkerkontrollen, og gi brukeren både større frihet og uavhengighet.

Insulinpumpe og CGM

En person med diabetes justerer insulindosene sine avhengig av blodsukkernivået. Med kontinuerlig glukosemåling (CGM) får man hele tiden aktuelle glukoseverdier og en trendpil som viser om verdien er på vei oppover eller nedover. Det gir bedre overblikk og større trygghet enn å måle blodsukkeret med et stikk i fingeren av og til. Ved å kombinere insulinpumpe og CGM får man en fleksibel, trygg og bekvem løsning der insulinet kan doseres etter behov, og med meget stor nøyaktighet.

Det finnes CGM og pumper som er frittstående, men med funksjoner som passer godt å kombinere. Det finnes også kombinasjoner av insulinpumpe og CGM der insulinpumpen styres direkte av verdiene fra CGM, som da blir et lukket teknisk system (closed-loop system).  

Systemene utvikles raskt med nye intelligente funksjoner, men teknologien har fremdeles sine begrensninger. Selv ved bruk av disse lukkede systemene må man selv f.eks. huske på å ta insulin før man skal spise, og man må også kunne beregne antall karbohydrater i måltidet for å få korrekt insulindose til maten.

DIA.NO.065-001-FEB2021-A