Hva er en kunstig bukspyttkjertel?

Utviklingen innenfor diabetesmedisinteknologi går raskt fremover. En del av den utviklingen er den kunstige bukspyttkjertelen, insulinpumper som har som oppgave å etterligne den kroppsegne bukspyttkjertelens evne til å regulere blodsukkeret. Insulinpumpene kalles lukkede hybridsystemer (på engelsk “hybrid closed-loop system”). Et annet begrep er AID-pumper (automated insulin delivery – automatisert insulintilførsel). Teknologien bak og de ulike funksjonene er forskjellige fra pumpe til pumpe, og nye pumper lanseres hele tiden. Noen tilfører insulin via en slange som er festet helt ute i huden, andre er slangefrie. Enkelte styres med en håndholdt enhet, andre med en app i mobiltelefonen. Enkelte krever og/eller tilbyr mer brukerinteraksjon enn andre. Man kan henvende seg til diabetesavdelingen eller pumpeprodusentene for å få utdypende informasjon om de ulike systemene og hva som passer best for nettopp deg med type 1-diabetes.
 
Når en hybrid closed-loop-pumpe brukes på riktig måte, kan reguleringen av blodsukkeret forbedres, risikoen for hypoglykemi reduseres, og den som har type 1-diabetes får muligheten til økt livskvalitet. Men hva er egentlig en kunstig bukspyttkjertel?

I denne artikkelen finner du svar på dette spørsmålet. Uansett om du nylig har blitt diagnostisert med type 1-diabetes eller om du vil vite mer om denne nye typen insulinhåndtering, har du kommet til riktig sted. 

I denne artikkelen kikker vi nærmere på de lukkede hybridsystemene som finnes i dag, teknologien bak kunstig bukspyttkjertel, og lovende nye helt lukkede systemer som er under utvikling. 

Les mer om denne innovative diabetesteknologien her:

Hva er en kunstig bukspyttkjertel?

En kunstig bukspyttkjertel, som også kalles et lukket hybridsystem, er en måte å håndtere diabetes på.

Kunstige bukspyttkjertler bygger på teknologi som imiterer den naturlige funksjonen til menneskets bukspyttkjertel ved å justere insulintilførselen automatisk slik at blodsukkeret holdes innenfor normalgrensene. 

Termen «kunstig bukspyttkjertel» omfatter alle systemer som leser av glukoseinnholdet i blodet med en sensor, automatisk beregner hvilken insulindose kroppen trenger ut ifra det, og deretter tilfører denne dosen til kroppen.

Hva er en bukspyttkjertel?

For å forstå hvordan en kunstig bukspyttkjertel fungerer, kan det hjelpe å vite litt mer om den kroppsegne naturlige bukspyttkjertelen vår. 

Bukspyttkjertelen er et organ i øvre del av buken som oppfyller en viktig funksjon i fordøyelsen og reguleringen av blodsukkeret. Den skiller ut hormoner, deriblant insulin og glukagon som stabiliserer blodsukkernivåene – og forhindrer at de blir for høye eller for lave. 

Når blodsukkeret stiger etter et måltid, frigjøres insulin fra betacellene i bukspyttkjertelen. Det gjør at kroppen tar opp glukose fra blodet for å bruke den som energi eller lagre den, og blodsukkeret synker. Når blodsukkernivået synker hvis du trener eller ikke har spist på en stund, skiller bukspyttkjertelen ut glukagon. Glukagon gjør at kroppen frigjør lagret glukose for å øke blodsukkernivåene som i sin tur er kroppens drivstoff for å kunne fungere. 

Hvis du har type 1-diabetes, vil det si at kroppen ikke kan produsere tilstrekkelig mye av hormonet insulin. Du må injisere insulin for å stabilisere blodsukkernivået og sørge for at cellene dine får den glukoseenergien de trenger for å fungere og leve. Hvis du har type 1-diabetes, må du justere insulindosene dine for å holde blodsukkeret innenfor målområdet og redusere risikoen for diabetesrelaterte komplikasjoner – inklusive øye- og nyreskader, hjertesykdommer, slag og amputasjoner. 

Formålet med en kunstig bukspyttkjertel er å forbedre blodsukkerverdiene ved å imitere den normale funksjonen til bukspyttkjertelen, med litt ekstra informasjon fra brukeren. Dette kan redusere både tiden og innsatsen som kreves for å håndtere diabetes.

Teknologi med lukket hybridsystem 

Lukkede hybridsystemer er en form for kunstig bukspyttkjertel og de mest avanserte systemene for insulintilførsel til kroppen som vi har i dag.

De bruker et avansert dataprogram for å lese av blodsukkerverdiene fra en kontinuerlig glukosemåler (CGM), beregner hvor mye insulin som trengs og leverer det ved hjelp av en insulinpumpe. 

Systemet er konstruert slik at det måler og automatisk justerer dosen av basalinsulin dersom blodsukkeret virker å være på vei til å bli for lavt eller for høyt. De kalles hybrid-systemer eller hybrid-teknologi, da du som bruker fremdeles må programmere inn bolusdoser av hurtigvirkende insulin ved måltidene.

Lukkede hybridsystemer består av tre deler: insulinpumpe, kontinuerlig glukosemåler og en algoritme.

• En kontinuerlig subkutan insulininfusjonspumpe (CSII) er en digital pumpeenhet som kontinuerlig tilfører små doser av hurtigvirkende insulin under huden døgnet rundt.
• En kontinuerlig glukosemåler (CGM) er en enhet med en sensortråd som føres inn under huden, som automatisk kontrollerer glukosenivåene dine med noen minutters mellomrom, døgnet rundt. Senderen sender deretter avlesningene trådløst til en annen enhet.
• Kontrollalgoritmen er intelligent teknologi som ligger enten i pumpen eller i en kontrollenhet, som for eksempel en smarttelefon. Den kommuniserer med CGM og pumpen, og dette gjør at de kan arbeide sammen for å håndtere blodsukkeret. 

Algoritmen svarer på glukoseavlesninger i sanntid og beregner dosen insulin som du trenger. Den kommuniserer deretter med pumpen din og endrer hastigheten på insulintilførselen for å holde blodsukkernivåene dine stabile. Systemet arbeider døgnet rundt, også når du sover og ikke kontroller blodsukkeret, og justerer blodsukkernivåene dine. Syklusen gjentas med jevne mellomrom på 5–12 minutter, avhengig av hvilket system det er.

Du trenger ikke å måle blodsukkeret med fingerstikk like ofte hvis du har en kunstig bukspyttkjertel, men du må fremdeles delvis selv håndtere diabetesen din. Blant annet må du («si ifra») programmere inn når du trenger bolusdoser før hver gang du spiser måltider og mellommåltider som inneholder karbohydrater, justere innstillinger av bolusdoser, programmere egnede alarminnstillinger (disse systemene har alle alarmfunksjoner knyttet til CGM) og håndtere behandling av hypoglykemi eller hyperglykemi.

Fordeler og ulemper med lukkede hybridsystemer

Teknologien med lukkede hybridsystemer er fremdeles relativt ny – sammenlignet med oppdagelsen av insulin som ble gjort for et århundre siden – og du vil kanskje vite mer om fordelene og ulempene ved å bruke en kunstig bukspyttkjertel før du overveier å bruke en.

Fordeler med lukkede hybridsystemer

Forskning viser at lukkede hybridsystemer har akseptable sikkerhets- og effektivitetsprofiler – det forbedrer glukosehåndteringen, noe som minsker risikoen for hypoglykemi (også kalt «hypo») og forbedrer livskvaliteten for personer som lever med type 1-diabetes. 

Fordelene omfatter:

• Bedre blodsukkerhåndtering: Systemer med kunstig bukspyttkjertel øker tiden innenfor målglukoseområdet, noe som reduserer tiden i tilstander med hypo- eller hyperglykemi. Bedre glukosehåndtering henger sammen med redusert risiko for å utvikle diabetesrelaterte komplikasjoner på lang sikt. 
• Redusert risiko for alvorlig hypoglykemi: hos både barn og voksne som lever med type 1-diabetes.
• Mindre arbeid og stress: Å håndtere diabetes tar tid og er arbeids- og konsentrasjonskrevende, noe som først og fremst kan være strevsomt for den som har diabetes, men også for pårørende og pleiepersonell. Et lukket hybridsystem reduserer diabetesbelastningen og gir brukerne mer fritid.
• Fleksibel livsstil: en kunstig bukspyttkjertel kan forbedre livskvaliteten – gjøre det enklere for deg å trene og leve mer fleksibelt med færre bekymringer for høye eller lave blodsukkernivåer.

Økt velvære: Bruk av et lukket hybridsystem kan bidra til økt trygghet, mindre angst og bedre søvn. Det kan gi økt selvtillit i håndteringen av diabetes.

Ulemper med lukkede hybridsystemer

Nedenfor finner du noen av ulempene med lukkede hybridsystemer:

• Opplæring er avgjørende for å bruke systemet på riktig måte: Viktige deler av opplæringen omfatter å kunne gjøre enkelte justeringer i systeminnstillingene, riktig utregning av karbohydrater, bolustiming, bruk av alarm, hvordan man håndterer trening, alkohol, og lavt og høyt blodsukker. Det er også behov for opplæring i hvordan man minimerer risikoen for at systemet går ut av automodus, tilkoblingsproblemer og programvareoppdateringer, samt opplæring i hvordan man tolker blodsukker-, insulindose- og systemdata. 
• Du må bytte kanyle regelmessig: for å minimere risikoen for redusert insulinabsorpsjon og forhindre lipohypertrofi (fortettet fettvev under hudens overflate). Lipohypertrofi kan påvirke insulinabsorpsjonen og svekke håndteringen av blodsukkeret ditt. 
• Realistiske forventninger: Det er viktig å forstå at en kunstig bukspyttkjertel fremdeles ikke er like effektiv som et naturlig organ, på tross av den avanserte teknologien. Du vil måtte håndtere systemet, kontroller blodsukkeret, regne på karbohydrater og legge til bolusdoser. 

Når du kjenner til de viktigste fordelene og ulempene ved å bruke en kunstig bukspyttkjertel, kan dette hjelpe deg med å avgjøre om eller når du vil prøve ut denne relativt nye teknologien. Drøft dette også med diabetesteamet ditt for å finne ut hva de mener er best for deg.

Hvordan ser fremtiden ut for teknologien med lukkede hybridsystemer?

Vi lever i en spennende tid innenfor diabetesbehandling, og tilgangen til teknologien med lukkede hybridsystemer kan vise seg å forandre livet for mange mennesker som lever med diabetes.

En stabil syntetisk form av glukagonanalog (en type legemiddel som anvendes ved behandling og håndtering av diabetes) kan gjøre det mulig med komplette pumper som tilfører både insulin og glukagon – og gi ekstra beskyttelse mot hypoglykemi. 

Dessuten vil nye hurtigvirkende typer insulin kunne forbedre de lukkede hybridsystemene, slik at de responderer raskere på forhøyet blodsukker ved måltider, og brukeren kan slippe å ta bolusdoser.

Det er behov for mer forskning og utvikling på dette området før det er mulig å lage et helt lukket system. Et helt lukket system kan medføre at du ikke trenger å ta bolusdoser når du spiser et måltid eller et mellommåltid med karbohydrater.

Snakk med diabetesteamet eller diabetessykepleier om hva som kan egne seg best for deg. Lukkede hybridsystemer er ett av mange ulike alternativer som finnes tilgjengelig.

DIA.NO.211-01-DEC2023