Hva er type 2-diabetes?
Glukose er cellenes viktigste energikilde, og hormonet insulin gjør det mulig for cellene å ta opp glukose fra blodet. Insulinet produseres i bukspyttkjertelen, og fungerer som en nøkkel som låser opp og slipper glukose inn i cellene.
Når glukoseomsetningen ikke fungerer som den skal, f.eks. hvis det ikke finnes nok insulin, blir resultatet et glukoseoverskudd i blodet, det vil si at blodsukkeret blir høyt. Denne medisinske tilstanden kalles hyperglykemi, og det finnes forskjellige grunnleggende årsaker til den. Fellesbetegnelsen for dette er diabetes – det som før i tiden ble kalt sukkersyke.
Diabetes kan ha ulike årsaker. I noen tilfeller blir de insulinproduserende cellene angrepet av kroppens eget immunsystem, og ødelagt, slik at det ikke blir produsert noe insulin. Denne formen for diabetes kalles for type 1-diabetes.
I andre tilfeller fungerer kroppens insulinproduksjon, men kanskje produseres det ikke nok. Kroppens vev kan være insulinresistent, og det betyr at insulinet ikke har tilstrekkelig stor effekt i kroppen. Denne formen for diabetes kalles for type 2-diabetes, og har altså helt andre årsaker enn type 1.
Type 2-diabetes, som iblant kalles aldersdiabetes, er en svært vanlig sykdom. 85-90 % av de som får diabetes, får nettopp type 2. Pr i dag dag lever omtrent en kvart million nordmenn med type 2-diabetes.
Symptomer på type 2-diabetes
Type 2-diabetes utvikler seg langsomt og snikende. Det er ikke uvanlig at type 2-diabetes oppdages i forbindelse med en helt annen helseundersøkelse, der en blodprøve påviser økte blodsukkerverdier. Ofte har pasienten ikke merket noen symptomer på forhånd.
Symptomene, som altså kan være mer eller mindre tydelige, henger sammen med det forhøyede blodsukkernivået. Kroppen kvitter seg med glukoseoverskuddet via urinen, og dette trekker samtidig med seg vann.
Symptomer man skal være oppmerksom på:
- Økt tørste
- Tisser mye og oftere
- Trøtthet
Hvorfor får man type 2-diabetes?
Selv om kroppen faktisk produserer insulin, er det ikke tilstrekkelig for å ta opp glukose fra blodet og holde blodsukkeret på normalt nivå. Dette kan skyldes at kroppen ikke klarer å øke insulinproduksjonen nok når blodsukkeret stiger, for eksempel i forbindelse med måltider. Men det kan også skyldes at kroppen har nedsatt evne til å utnytte insulinet, såkalt insulinresistens.
Når bukspyttkjertelen ikke lenger kan produsere nok insulin til å kompensere for insulinresistensen, blir blodsukkeret liggende over normalnivået hele tiden. Da stiller man diagnosen type 2-diabetes.
Risikofaktorer
Det finnes både genetiske og miljømessige faktorer som øker risikoen for å utvikle type 2-diabetes. Man har 40% risiko for å utvikle type 2-diabetes i løpet av livet hvis én av foreldrene har det. Andre risikofaktorer for type 2-diabetes er usunn kost, høy kroppsvekt og for lite fysisk aktivitet, som kan påvirke glukoseomsetningen og insulinproduksjonen i kroppen.
Tydelige risikofaktorer:
- Arvelighet
- Usunn kost (mye fett og sukker)
- Mangel på mosjon
- Overvekt
Også andre faktorer kan øke risikoen for å utvikle type 2-diabetes:
- Røyking
- Dårlig søvn
- Stress
- Regelmessig eller overdreven alkoholforbruk
Risikoen for å utvikle type 2-diabetes kan altså reduseres ved å endre livsstil.
Behandling av type 2-diabetes
Å begynne en sunn livsstil er det viktigste tiltaket ved behandling av type 2-diabetes. Det er også den beste måten å utsette, eller forhindre sykdommen. Et balansert kosthold og regelmessig fysisk aktivitet bidrar til å regulere blodsukkernivået, og å gå ned i vekt utgjør en stor positiv forskjell.
Ofte er det ikke nok å legge om livsstilen, kanskje må man også ha medisiner. I første omgang foregår gjerne behandlingen med tabletter for å redusere insulinresistensen, for dermed å øke effekten av kroppens eget insulin. I de siste årene har det kommet mange nye legemidler til behandling av type 2-diabetes. Hvis behandlingen viser seg å ikke være effektiv nok, eller hvis man har hatt type 2-diabetes i mange år, kan man også trenge insulinbehandling.
DIA.NO.069-001-FEB2021-AKilder:
- Markku Laakso. Biomarkers for type 2 diabetes. Mol Metab. 2019 Sep; 27(Suppl): S139–S146.
- Petersmann A, Müller-Wieland D, Müller UA, Landgraf R, Nauck M, Freckmann G, Heinemann L, Schleicher E. Definition, Classification and Diagnosis of Diabetes Mellitus. Exp Clin Endocrinol Diabetes. 2019 Dec;127(S 01):S1-S7.
- Yanling Wu, Yanping Ding, Yoshimasa Tanaka, and Wen Zhang. Risk Factors Contributing to Type 2 Diabetes and Recent Advances in the Treatment and Prevention. Int J Med Sci. 2014; 11(11): 1185–1200.
- Samantha Roberts, Eleanor Barry, Dawn Craig, Mara Airoldi, Gwyn Bevan, Trisha Greenhalgh. Preventing type 2 diabetes: systematic review of studies of cost-effectiveness of lifestyle programmes and metformin, with and without screening, for pre-diabetes. BMJ Open. 2017; 7(11): e017184.
- Andreas F. H. Pfeiffer, Harald H. Klein. The Treatment of Type 2 Diabetes. Dtsch Arztebl Int. 2014 Jan; 111(5): 69–82.
- Fangying Xie, Juliana CN Chan, Ronald CW Ma, Precision medicine in diabetes prevention, classification and management, J Diabetes Investig. 2018 Sep; 9(5): 998–1015.
- Hubert Kolb, Stephan Martin. Environmental/lifestyle factors in the pathogenesis and prevention of type 2 diabetes. BMC Med. 2017; 15: 131.
- Raquel Vieira, Selma B Souto, Elena Sánchez-López, Ana López Machado, Patricia Severino, Sajan Jose, Antonello Santini, Amelia M Silva, Ana Fortuna, Maria Luisa García, Eliana B Souto. Sugar-Lowering Drugs for Type 2 Diabetes Mellitus and Metabolic Syndrome-Strategies for In Vivo Administration: Part-II. J Clin Med. 2019 Aug 28;8(9):1332.
- Ankit Shah, Blandine Laferrère. Diabetes after Bariatric Surgery. Can J Diabetes. 2017 August ; 41(4): 401–406.