Det er et mareritt for de fleste å få magesyke. Men for oss som lever med diabetes, er det et enda større mareritt.

Ved infeksjoner av ulike slag kan det være veldig vanskelig å regulere blodsukkeret. Insulinbehovet kan forandre seg raskt og også svinge mye i løpet av infeksjonen. Det er et mareritt for de fleste å få magesyke. Men for oss som lever med diabetes, er det et enda større mareritt. Det kan til og med bli livsfarlig ettersom kroppens blodsukkerbalanse forstyrres, og risikoen for syredannelse (ketoacidose) øker. Insulinbehovet pleier generelt sett å øke ved infeksjoner, men når det gjelder akkurat magesyke, er det mer vanlig at blodsukkeret ligger i grenseland. Hvis du ikke greier å spise, er det vanskelig å gi nok insulin, og da øker risikoen for ketoner.

Jeg har vært veldig heldig og har aldri hatt magesyke siden jeg fikk type 1-diabetes for 14 år siden. Jeg hadde imidlertid svært høy feber en gang, som førte til at jeg kastet opp. Da ble ketonene mine raskt høye (3,3 mmol/l). Selv om jeg ikke hadde noe matlyst, prøvde jeg å få i meg væske og litt energi for også å kunne ta insulin. Takket være dette forsvant ketonene.

Det viktigste å tenke på ved magesyke og diabetes er å prøve å få i seg nok væske og energi, samt å justere insulindosene for å unngå både hypo- og hyperglykemi. Man kan for eksempel prøve å drikke små mengder sukkerholdige drikker med hyppige mellomrom for å få i seg litt sukker. Mange pleier å gi væskeerstatning, cola uten kullsyre, ispinner og så videre, etter hver gang man kaster opp, samt en liten mengde insulin. Hvis man har vanskelig for å få i seg væske, har problemer med å holde oppe blodsukkeret eller hvis ketonene stiger, er det viktig at man søker helsehjelp. Da kan man for eksempel få «glukosedrypp».

DIA.NO.177-01-JUN2023