«Jeg har fremdeles diabetes type 1 om nettene …»
Døgnet slutter ikke om kvelden. Jeg har fremdeles diabetes type 1 om nettene, og jeg må ta hånd om sykdommen da også. Det kjennes som om det er mange som ikke helt forstår at sykdommen er der 24/7. Søvnen min blir i stor grad påvirket av hvordan blodsukkeret mitt ligger om natten. Enkelte ganger kan jeg ha ti alarmer på én natt fra den kontinuerlige glukosemåleren (CGM-en), og må justere med insulin eller sukker, mens andre ganger kan nettene være kjempebra uten en eneste alarm.
Da jeg var yngre, hadde jeg problemer med å våkne av alarmen fra CGM-en, men vi øvde mye på det da jeg var i 14-årsalderen. Og etter hvert lærte jeg meg til å våkne av alarmen, og nå våkner jeg lett av lyden.
Enkelte av de rundt meg har sagt at de ikke kan forstå hvordan jeg orker å våkne så mange ganger på én natt. Og enkelte dager er jeg mer trøtt enn andre. Dessuten henter jeg meg ikke like bra inn igjen etter hard trening. Jeg har en Oura-ring som viser søvnkvaliteten min og formen før dagen begynner. Der ser jeg ganske tydelig at verdiene mine synker de nettene jeg strever med blodsukkeret. Det første bildet viser en strevsom natt med betydelig mindre dyp søvn og flere oppvåkninger enn det andre bildet, som viser en god natt. For at natten skal bli så bra som mulig, forsøker jeg vanligvis å parere middagen så godt jeg kan. Hvis jeg går og legger meg med et fint blodsukker som er ganske stabilt, er sjansen større for at det forblir slik. Hvis jeg derimot går og legger meg i ubalanse, er risikoen stor for at ubalansen fortsetter utover natten.
DIA.NO.177-01-JUN2023
