«Til hverdags når skolen er i gang og jeg har planlagte treningstider, er det mye enklere å lykkes med insulindosene ...»

Selv om jeg har diabetes type 1, kan jeg leve akkurat som alle andre. Jeg kan leve livet mitt, jeg kan følge drømmene mine og nå mine mål. Selv om jeg iblant til en viss grad må tilpasse hverdagen.

Vi er alle ulike, men jeg som person vil helst gli inn i mengden. Det jeg mener, er at jeg ofte forsøker å tilpasse meg så godt jeg kan til alle rundt meg og deres ønsker. Jeg er ikke den som alltid prioriterer meg selv først og fokuserer på mine ønsker og behov. Dette fører til at jeg iblant opplever ekstra utfordringer knyttet til diabetesen min.

Jeg liker struktur og tydelige planer, i og med at det gjør livet mitt så utrolig mye enklere. Alt blir så mye enklere. Og når jeg får til et så bra blodsukker som mulig, har jeg det også så bra som mulig. Jeg tror ikke en person uten diabetes helt kan forstå hvor mye arbeid det er med all planleggingen. Jeg skulle ønske jeg kunne leve et like spontant liv som mange andre gjør. Men hvis jeg er spontan, er det mye vanskeligere for meg å få til et fint blodsukker.

Til hverdags når skolen er i gang og jeg har planlagte treningstider, er det mye enklere å lykkes med insulindosene og å nå et optimalt blodsukkernivå. Når jeg for eksempel er på vei til leir, konkurranser eller har ferie, er det ikke en like klar plan for dagene, og det kan skje mer spontane ting. Når jeg da er den som forsøker å tilpasse meg alle andre, fører det til at mye kan skje spontant. Det er ikke så mye som er planlagt i forveien, og da blir det en større utfordring for meg å kunne ligge ett steg foran diabetesen min. Men jeg gjør det beste jeg kan ut av situasjonen, og med for eksempel ekstra inntak av karbohydrater og temp basal, går det som oftest ganske bra likevel.

Jeg kan leve et liv akkurat som en hvilken som helst annen person. Iblant er det bare en større utfordring. (

DIA.NO.177-01-JUN2023