Vi tar alle noen dumme beslutninger iblant, men med diabetes type 1 kan det gå riktig ille hvis man ikke er ekstra forsiktig og tar vare på seg selv.
Mange på min alder drikker og fester iblant, det gjør jeg også. Alle må selvsagt drikke på en ansvarlig måte for ikke å utsette seg selv for risiko, og hvis man har diabetes, er dette ekstra viktig.
I fjor opplevde jeg at dette gikk helt galt for meg. Blodsukkeret hadde vært uforklarlig høyt hele dagen. Jeg hadde også trent en del, så kroppen min var ikke i balanse i det hele tatt. Jeg tok svært mye insulin, men blodsukkeret mitt sank ikke. Og hver gang det endelig var på vei ned, og jeg spiste noe, gikk det rett til værs igjen.
Denne dagen hadde kroppen min et stort behov for restitusjon. Det tar mye unødvendig energi å ligge så høyt i så mange timer. Og med tanke på all treningen i tillegg var nok kroppen min ganske utmattet. Men om kvelden var det fest på gang, og jeg burde selvsagt ha avstått fra å drikke i det hele tatt, men det gjorde jeg ikke.
Jeg vet hvor mye jeg tåler til vanlig, og jeg har aldri drukket så mye at jeg har blitt full og ikke kan ta vare på meg selv tidligere. Men denne kvelden gikk det ganske fort nedover. Med et altfor høyt blodsukker i mange timer hadde jeg nok allerede ketoner, og
dessuten var jeg nok ganske dehydrert (til tross for at jeg hadde drukket mye vann i løpet av dagen). Sammen med alkoholen kom forgiftningen veldig fort.
Jeg husker ikke alt, mye av det har jeg fått gjenfortalt. Jeg vet at hun jeg deler leilighet med, var med meg hele tiden, og at vi gikk tilbake til leiligheten vår ganske tidlig. Hun trodde bare at jeg var veldig full. Hun ville at jeg skulle prøve å spise litt, så vi satt på kjøkkenet og hun ga meg litt yoghurt med havregryn, som jeg fikk i meg. Etter at jeg hadde ligget en stund på gulvet på kjøkkenet og ikke følt meg særlig bra, spurte hun om jeg ville gå og legge meg i sengen i stedet. Vi gikk inn på soverommet, og det var da kvalmen kom …
Jeg tilbrakte to timer på badet og kastet opp nesten hele tiden. Det kjentes som om jeg fikk ut alt innholdet jeg hadde i kroppen min, pluss litt til. Jeg hadde ingen anelse om at vi var der inne så lenge, det fortalte hun til meg neste dag. Jeg husker at jeg iblant «kviknet til» og innså at jeg satt fremfor toalettet på badet vårt. Jeg husker at jeg var dritdårlig, og jeg ba om unnskyldning gang på gang.
Noe jeg imidlertid har et sterkt minne om, er frykten, en følelse jeg aldri har kjent så sterkt i hele mitt liv. Jeg trodde i grunnen at jeg holdt på å dø. Det var særlig én gang i løpet av kvelden, når hun forlot meg i noen minutter, at frykten min ble ti ganger så sterk. Jeg husker at det føltes som om jeg ikke greide å puste.
En god stund senere kunne jeg gå å legge meg i sengen og sove. Jeg våknet ganske tidlig neste morgen, og har flere tapte anrop og tekstmeldinger fra foreldrene mine. De har via Dexcoms følger-app sett at jeg har lagt altfor høyt i blodsukker i et helt døgn. Min mor sier noe sånt som «… du skal være glad du i hele tatt lever, det er ikke mange som hadde overlevd et slikt døgn», og da vet hun ikke en gang hva som egentlig har hendt i løpet av natten.
Jeg korrigerer med en veldig stor insulindose med penn om morgenen, og passer på at blodsukkeret synker igjen. Jeg har nok aldri følt meg så svak og kraftløs som jeg gjorde den dagen, og det er ikke så rart. Jeg tok det pent og rolig gjennom dagen, hadde som mål å holde blodsukkeret på et stabilt og bra nivå hele dagen, og fylte heller på med litt ekstra energi når det var behov for det.
Jeg har definitivt lært av feilene mine, og iblant skjer det på den harde måten. Jeg er takknemlig for at det gikk så bra tross alt, det kunne ha gått mye verre. Det er som sagt viktig å drikke ansvarlig, og aldri drikke hvis kroppen ikke er i balanse, særlig hvis man har diabetes. Jeg er glad for at hun jeg deler leilighet med var der og tok vare på meg, selv om hun ikke riktig visste hva som foregikk. Den natten hadde jeg hatt behov for å ta svært mye insulin, men jeg var ikke helt i stand til å tenke så langt eller gjøre det selv. Jeg kommer aldri til å la noe lignende skje igjen.
Jeg velger å dele denne historien for å be alle dere andre om å passe på å være ekstra forsiktige og holde styr på ting, og gjerne informere en venn i tilfelle det skulle skje noe likevel.
Note: Kontroller alltid ketoner i blodet hvis du ikke føler deg bra eller hvis blodsukkeret ligger over 14 mmol/l ved flere målinger til tross for at du har tatt insulin. Hvis blodketonverdien er 3 mmol/l eller høyere, er risikoen for ketoacidose stor. Ketoacidose må behandles på sykehus!
DIA.NO.284-01-OKT2024
