Jeg ba om å ikke få kortison mot kvalme.

Som dere kanskje vet holder jeg på med triatlon på elitenivå, og akkurat nå går jeg på college i USA der jeg kombinerer idrett med studier.

I fjor i juni begynte høyrefoten min å gjøre veldig vondt og jeg kunne ikke løpe i det hele tatt hele sommeren. Jeg gjorde en MR-undersøkelse før jeg reiste av gårde til USA, og resultatet fra den viste en betent løs bruskbit under ankelkulen min. Da det bare ble verre og verre i løpet av høsten, til tross for at jeg ikke løp på flere måneder, var operasjon uunngåelig. Takket være skolen, kom jeg i kontakt med en spesialistlege som kunne hjelpe meg.

I midten av februar i år opererte jeg foten. De rekonstruerte hele fotleddet mitt og reparerte også bruskskaden. En operasjon er et stort inngrep på kroppen og påvirker blodsukkeret og insulinbehovet en hel del. Blodsukkeret reagerte akkurat som når jeg er syk, jeg krevde utrolig mye mer insulin enn normalt. Selv pulsen min og HRV (hjertefrekvensvariabiliteten) var akkurat som da jeg hadde influensa, og viste tydelig at kroppen var i en stresstilstand etter operasjonen.

I tillegg til at kroppen forsøker å leges (noe som i seg selv krever mye energi) og er i en stresstilstand, så er det andre faktorer som påvirker også. Den første uken hadde jeg utrolig vondt og ved mye smerte stiger blodsukkeret fordi kroppen utsondrer enda flere «stresshormoner», blant annet adrenalin og kortisol. Dessuten var jeg ikke fysisk aktiv. Vanligvis trener jeg to ganger per dag, men etter denne operasjonen trente jeg nesten ingenting i en måned. Det i sin tur påvirket også og gjorde at jeg krevde enorme mengder insulin.

Hvor mye insulinbehovet og blodsukkernivåene påvirkes kommer an på hvor stort inngrepet er. For en kort stund siden gjennomgikk jeg en annen operasjon, denne gang for å rense ut bihulene mine. Dette inngrepet var betydelig mye mindre enn fotoperasjonen, og blodsukkeret mitt ble overhodet ikke påvirket like mye. Pulsen min og HRV ble heller ikke påvirket spesielt mye, noe som viste at kroppen ikke var i noen større stresstilstand. Jeg fikk ikke trene de to første ukene etter operasjonen, men jeg kunne fremdeles utføre lavintensiv fysisk aktivitet, som spaserturer, og jeg drev også en del lett styrketrening. Det gjorde at blodsukkernivåene var enklere å holde på et bra nivå og insulinbehovet var også mindre.

Hvordan man går frem ved selve operasjonen er selvfølgelig individuelt og kommer an på om man får narkose eller ikke. Ved begge operasjonene fortalte jeg narkosepersonalet at jeg har diabetes type 1. Jeg viste dem at jeg har blodsukkerverdien min på mobilen via Dexcom og jeg lot personalet ha mobilen min med skjermen påslått slik at de enkelt kunne følge blodsukkeret under operasjonen mens jeg var i narkose.

Før narkose må man faste. Jeg hadde flaks begge gangene for jeg ble operert om morgenen så jeg trengte egentlig bare å hoppe over frokosten. Blodsukkeret mitt pleier som regel å være ganske stabilt, lett stigende om morgenen før jeg spiser frokost, så derfor var blodsukkeret på et bra og stabilt nivå begge gangene da jeg kom inn til operasjonen. I begge tilfeller lot jeg bare basaldosen ligge på under inngrepene og det gikk bra. Da jeg våknet etterpå, kunne jeg ta over kontrollen igjen.

Kortison er vanlig å få for postoperativ kvalme. Men dette er noe som øker blodsukkeret enormt mye og insulindosene må økes betydelig. Da jeg opererte bihulene i 2019 fikk jeg kortison og jeg krevde enorme mengder insulin, og blodsukkeret lå likevel veldig høyt. Derfor ba jeg personalet om å ikke få kortison ved disse operasjonene, noe som forenklet prosessen etterpå veldig mye.

Fotograf: Tamar Veltman
 

DIA.NO.261-01-JUN2024