83 år gamle Jan-Christer Mårdh har en historie som strekker seg over 50 år med å håndtere type 1-diabetes – uten å la seg hindre av det. I et intervju med Nordic Infucare deler Jan-Christer med oss hvordan det var å få en diabetesdiagnose i 1972 – midt i livet og med en jobb som brakte ham verden rundt. «Blodsukkermåleren var en murstein og talte ned fra 60 sek når man trykket på en knapp. Dette holdt på å koste meg livet på en flyplass i det tidligere Jugoslavia,» forteller Jan-Christer Mårdh.

Jan-Christer Mårdh var 28 år gammel og på jobbreise i London da noe begynte å føles feil. "Jeg fikk en merkelig følelse, jeg kjente med uvel. Og jeg hadde store mengder urin, og ble magrere i løpet av de 14 dagene jeg var der," minnes Jan-Christer.

Etter mange lange dager og netter for å få forretningene i havn i London, var det først da han kom hjem til Sverige at Jan-Christer bestemte seg for å søke hjelp.

"Det var en fredagskveld, jeg skulle hjem til familien. Men på vei hjem fra Arlanda kjørte jeg til Karolinska sjukhuset. Der undersøkte de meg og sa at jeg er diabetiker," forteller Jan-Christer, som på den tiden hadde begrenset med kunnskap om diabetes. "Jeg visste ikke engang hva diabetes var, jeg kalte det for sukkersyke."

Men Jan-Christer tenkte i første rekke på sin neste jobbreise etter helgen. "Ja, sa jeg da, men det kan dere vel fikse, for på mandag skal jeg være i Damaskus." Som sagt, så gjort. I løpet av søndagen lærte Jan-Christer seg så mye han kunne om diabetesen sin og hvordan han skulle håndtere den, og mandag kveld satt han på et fly til Damaskus i Syria. "Det gikk bra. Jeg gjorde forretninger med myndighetene der, og så reiste jeg hjem."

Én dosering insulin per dag og glassprøyter som måtte kokes 

Å håndtere diabetes på den tiden var en utfordring, med begrensede verktøy og ressurser tilgjengelig. Det var først på 70-,80- og 90-tallet at forskere begynte å forstå at type 1-diabetes er en autoimmun sykdom. 

"Det gikk ikke an å måle blodsukkeret. Men jeg administrerte nytt langtidsvirkende insulin hver morgen," sier Jan-Christer. "Faktisk så var det kanyler jeg kokte selv på den tiden. Jeg hadde også en sprøyte som hadde en fjær som man kunne spenne." 

I rundt 10 år håndterte Jan-Christer sin type 1-diabetes med en dosering av langtidsvirkende insulin – uten å vite blodsukkernivået sitt. "Jeg klarte det. Men problemet med å håndtere 24-timers-insulin oppsto når jeg reiste vestover eller østover. For da endret tidsbegrepet seg," forteller Jan-Christer. "Plutselig var det kveld når det var morgen, det var vanskelig for meg å håndtere. Jeg var ille ute noen ganger og mistet hukommelsen, jeg fikk hypoglykemi."

Men etter hvert begynte det å komme bedre utstyr for å håndtere diabetes. 

"Først kunne jeg måle blodsukkeret ved hjelp av urinstiks, det var på slutten av 70-tallet. Og deretter kom målemetodene der man stakk inn en strimmel i et apparat for å finne blodsukkerverdien. Jeg var blant de første som prøvde ut dette, og hadde da en blodsukkermåler som var stor som en murstein og talte ned fra 60 sek når man trykket på en knapp. Dette holdt på å koste meg livet på en flyplass i det tidligere Jugoslavia." Etter dette tok Jan-Christer med seg en attest fra legen når han var på reise. 

Har fulgt utviklingen nøye de siste 50 årene

Jan-Christer har alltid prøvd ut alle nyheter innenfor diabetesbehandlingen. "Utviklingen har skutt fart de siste 20 årene, synes jeg," sier Jan-Christer. "En stund syntes jeg at det ikke var noen utvikling overhodet – man gikk på månen i 1969, og diabeteshåndteringen sto fast i steinalderen. Men den tok av på slutten av 70-tallet, kanskje midt på 80-tallet."

I dag bruker Jan-Christer den kontinuerlige glukosemåleren Dexcom G6 og den slangefrie insulinpumpen Omnipod DASH, som han mener er de beste verktøyene han har brukt så langt. "Nå sover jeg trygt om natten og har kontroll gjennom dagen. Dexcom og Omnipod er virkelig en forbedring etter månelandingen."

Jan-Christer Mårdh er optimistisk om fremtiden: "Utviklingen går fremover. Jeg venter på en chip som skal opereres inn under huden."

DIA.NO.247-01-MAJ2024