Slik kan en vanlig dag i skibakken se ut for en 15-årig «profesjonell» freeskikjører. Jeg er oppe tidlig om morgenen for å spise frokost, for man vil jo være i skibakken når den åpner. Etter frokosten pakker jeg med meg utstyret jeg trenger, slik som ski, støvler, hjelm, ryggbeskyttelse og hoftebeskyttelse. Og naturligvis alle de diabetesrelaterte tingene mine, slik som ekstra insulinpumpe, sensorer, insulin og druesukker. 

Når jeg er fremme i bakken, handler det om å varme opp. Stretching og noen raske turer for å kjenne på underlaget er et must. Under treningsøktene mine i bakken ligger blodsukkeret mitt som oftest bra, og utfordringen består i å finne et bra sted å oppbevare insulinet så det ikke fryser. Jeg har ulike metoder for å oppbevare insulinet. En metode er å oppbevare det på et varmere sted, for eksempel i en varmestue. Hvis det ikke finnes noe slikt, pleier jeg eller pappa å ha insulinet i en liten veske i innerlommen på jakken for å holde på varmen på kalde dager.

I parken fokuserer jeg på å teste nye triks, finpusse teknikken og finne den perfekte balansen mellom stil og kontroll. Parken med sine hopp og rails er liksom lekeplassen min, der jeg hele tiden utfordrer meg selv. Det er like mye mental trening som fysisk, særlig når jeg jobber med å overvinne frykten for vanskeligere triks. 

Pausene er også viktige for å fylle på med energi, det kan til og med vanke en kjekssjokolade og litt varm sjokolade av og til.

DIA.NO.309-01-MAR2025