Hun kom frem hvert femte minutt og snuste på meg.

Jeg personlig har ingen husdyr, men jeg har venner og familie som har. Jeg vet også at enkelte mennesker med diabetes type 1 har hunder som er trente for å legge merke til blodsukkernivåene, og at de hjelper til med å varsle når blodsukkeret ligger lavt eller høyt. Det synes jeg er superkult!

Da jeg var yngre (på den tiden da man sjekket blodsukkeret med et stikk i fingeren), hadde tanten og onkelen min en schæfer. Da jeg var på besøk en gang, begynte hun å oppføre seg veldig annerledes mot meg. Først forsto vi ikke hva hun holdt på med da hun kom frem og bjeffet og nesten puffet meg over ende. Men det viste seg at hver gang hun prøvde å fange oppmerksomheten min på denne måten, var blodsukkeret mitt på vei til å bli lavt eller så var det allerede lavt.

Når vi var ute på spaserturer, og jeg syklet foran, kom hun alltid frem til meg hvert femte minutt og snuste på meg. Hvis blodsukkeret var fint, gjorde hun ingenting. Men når blodsukkeret mitt sank og holdt på å bli lavt, forsøkte hun å fange oppmerksomheten min ved å bjeffe på meg og slå med labben. Det var som å ha en levende blodsukkermåler ved siden av seg.

 Dette er ikke noe som alle hunder kan gjøre, enkelte blir trent til det, men for denne schæferen kom det bare helt naturlig. Jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å få meg en hund i en gang i fremtiden, men vi får seg om det blir en vanlig hund eller en diabeteshund. 
 

DIA.NO.272-01-JUL2024