Diabetes og høyt kolesterol: Hvordan henger det sammen?

Diabetes og høyt kolesterol: Hvordan henger det sammen?

Kolesterol og diabetes er knyttet sammen på flere måter. I denne artikkelen forklarer vi hva kolesterol er, hvordan det er forbundet med diabetes og hva man kan gjøre for å holde kolesterolnivåene i sjakk. 

Hva er kolesterol? 

Kolesterol er en voksaktig, fetsubstans som finnes i blodet i hele kroppen. Det er en av de typene fettstoffer i kroppen som kalles for lipoproteiner eller lipider. 

Kolesterol kommer fra to kilder. Kroppen din produserer kolesterol naturlig siden den trenger kolesterol for å danne celler, vitaminer og andre hormoner – derfor er et visst nivå av kolesterol sunt og nødvendig. 

Kroppen din tar også opp kolesterol fra animalske matvarer som kjøtt og meieriprodukter. Hvis du konsumerer altfor mye av disse matvarene – som inneholder en høy andel mettet fett og transfett – kan kroppen din produsere altfor mye kolesterol. 

Høy kolesterolverdi kan forårsake visse helseproblemer. Det kan særlig være farlig for hjertet, noe som bidrar til en høyere risiko for kardiovaskulære problemer som hjertesykdommer og slag. 

Det finnes flere typer kolesterol, de to viktigste er: 

• Lavdensitetslipoprotein (LDL), eller det såkalte «dårlige» kolesterolet. Et høyt nivå av LDL er forbundet med en høyere risiko for hjerte- og karsykdom. 
• Høydensitetslipoprotein (HDL), eller den «gode» typen av kolesterol. Høyere nivåer av HDL er forbundet med en lavere risiko for hjertesykdom. 

Hvis du har for mye LDL eller ikke nok HDL, kan kolesterol gå sammen med andre stoffer og bygge seg opp i blodårene dine, innsnevre eller blokkere arterier – en tilstand som kalles åreforkalkning – og forårsake problemer i hjertet og blodårene. 

Triglyserider er en annen viktig type av lipider (fett) som finnes i kroppen. I kombinasjon med lavt HDL-kolesterol eller høyt LDL-kolesterol øker høye nivåer av triglyserider også risikoen for åreforkalkning – en forløper for hjertesykdom og slag. 

Kolesterol og diabetes: Hvordan henger det sammen? 

Ved type 1-diabetes og et dårlig regulert blodsukker som følge av insulinmangel utsetter man seg for en større risiko for høy LDL-kolesterol- og triglyseridnivåer. Diabetes har også en tendens til å senke «gode» kolesterolnivåer. Dette øker risikoen for kardiovaskulære problemer. 

Ved type 2-diabetes kjennetegnes den typiske blodlipidforstyrrelsen av senkede HDL-nivåer og forhøyede triglyseridnivåer. 

Ved diabetes og blodlipidnivåer som ligger utenfor grenseverdiene, kan en lege stille diagnosen «diabetesdyslipidemi». 

Hva er diabetesdyslipidemi? 

Diabetesdyslipidemi er en tilstand som kan øke risikoen for aterosklerose og tidlig koronararteriesykdom. 

Ved åreforkalkning vil oppbyggingen av fettavleiringer i blodårene dine gjøre arteriene trangere og mindre fleksible, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt, slag og perifer arteriesykdom. 

Din risiko for forhøyede kolesterolnivåer 

Flere faktorer kan plassere deg i risikosonen for å utvikle høyt kolesterol. Noen av dem er genetiske (nedarvede); andre er ervervet (livsstilsfaktorer).

Risikofaktorer for høyt kolesterol omfatter: 

• Å være over 45 år gammel hvis du er mann, eller over 55 år gammel hvis du er kvinne 
• Å ha en familiehistorikk med tidlig aterosklerose og hjerte- og karsykdom 
• Å ha høyt blodtrykk 
• Å ha diabetes 
• Røyking 
• Å ha lave HDL-kolesterolnivåer 
• Å spise for mye mettet fett og transfett 
• Å ikke være fysisk aktiv 
• Å være overvektig eller ha sykelig fedme  

Det er viktig at du får testet kolesterolet ditt ved å få tatt blodprøver i helsevesenet, og at svaret blir vurdert av en lege. Da vil du få resultatet av kolestrolveriene, og sammen med din lege redusere risikoen for kardiovaskulære problemer ved forhøyet kolestrol.

Forebygge høyt kolesterol når man har diabetes 

Hvis du har diabetes, kan du blant annet ved å holde blodsukkernivåene dine i sjakk, bidra til å redusere det dårlige kolesterolet og triglyseridnivåene. 

Du kan også gjøre mange andre ting for å holde lipidene dine på sunne nivåer og redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Anbefalingene nedenfor er hensiktsmessige både for å forbedre kolesterolnivåene dine og for å håndtere dyslipidemi, hvis du har fått den diagnosen. 

Spis hjertevennlige matvarer 

Forskning har vist at enkelte matvalg kan forbedre kolesterolnivåene hos personer med diabetes. 

• Begrens det samlede inntaket av fett. Fett bør ikke utgjøre mer enn 20–35 % av ditt samlede inntak av kalorier. 
• Kostens totale fettinnhold bør bestå av 25-40 E%, mettede fettsyrer bør begrenses til under 10 E% og transfettsyrer så lavt som mulig.  
• Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket. 
• Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider. 
• La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag. 
• Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt. 
• Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett. 
• Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses. 
• Drikk vann. 
• Reduser inntaket av mettet fett og transfett som for eksempel: 
  • Emballert snacks 
  • Stekt mat 
  • Søtsaker 
  • Fritert mat 
  • Rødt kjøtt 
  • Bearbeidet kjøtt som bacon og pølse 
  • Smør 
  • Helmelk 
• Spis overveiende «sunt» fett – enumettet eller flerumettet fett, slik som finnes i: 
  • Nøtter og frø  
  • Plantebaserte oljer (som olivenolje) 
  • Avokado 
  • Fet fisk, slik som laks og makrell 
• Spis mer fiber. Fiberrik mat omfatter ferske grønnsaker, fullkorn, belgvekster og frukt som spises hel. Matvarer med mye kostfiber kan redusere risikoen for hjertesykdommer. 

Livsstilsendringer 

Følgende livsstilsendringer kan forbedre lipidnivåene hos personer med diabetes: 

• Gå ned i vekt (hvis legen din anbefaler deg å gjøre det). Også små vektreduksjoner kan forbedre blodsukker- og lipidnivåene dine. Hvis du har både sykelig fedme og diabetes, kan medisinsk vektnedgang som for eksempel overvektskirurgi eller legemidler hjelpe deg med å gå ned i vekt. 
• Vær mer fysisk aktiv. Ta sikte på minst 150 minutter moderat kondisjonstrening per uke, eller minst 90 minutter kraftig kondisjonstrening per uke. Prøv å gå raskt i 30–60 minutter daglig, og legg til mer aktivitet i løpet av dagen, som for eksempel hagearbeid eller husarbeid. Les artikkelen vår om trening med diabetes. Det anbefales 150 til 300 minutter med fysisk aktivitet per uke, intensiteten skal tilsvare rask gange. 
• Drikk mindre alkohol eller ikke alkohol i det hele tatt. Hvis du velger å drikke alkohol, bør du begrense inntaket ditt til én alkoholenhet for kvinner og to alkoholenheter for menn per dag. Alkohol øker kalori-inntaket ditt, så du bør overveie å ikke drikke i det hele tatt hvis du vil gå ned i vekt. Hvis triglyseridverdien din er høy, bør du dessuten forsøke å begrense alkoholinntaket ditt, ettersom det kan forhøye triglyseridverdien din ytterligere. 
• Slutt å røyke. Røyking og vaping reduserer HDL (det gode)-kolesterolet. Å slutte å røyke kan bidra til å senke LDL-kolesterolet og øke HDL-kolesterolnivåene. Husk at det er hjelp å få i form av rådgivningsprogrammer og nikotinerstatninger, som kan hjelpe deg med å slutte. 

Få hjelp og støtte 

Snakk med en kostholdsrådgiver som for eksempel en ernæringsfysiolog eller en dietetiker som kan hjelpe deg å oppnå vekt- og kostholdsmålene dine samt holde kolesterolet i sjakk. 

En ernæringsfysiolog er et verdifullt medlem av helseteamet ditt. Ernæringsfysiologen kan hjelpe deg med å utforme en individuell kostholdsplan og støtte deg i å følge den. Ernæringsfysiologen kan dessuten hjelpe deg med å gå ned i vekt, sette opp en diett som fungerer for akkurat deg og tilpasse kostholdsmålene etter planen din for fysisk aktivitet og eventuelle legemidler du tar. 

Å samarbeide med helseteamet er ofte den beste fremgangsmåten for å lage en behandlingsplan og oppnå helsemålene. Husk at helseteamet ditt er der for å støtte deg, så spør gjerne om det er noe du trenger hjelp til eller vil vite mer om.  

Viktigheten av regelmessige helsekontroller 

Hvor ofte du bør kontrollere kolesterolet, avhenger av flere faktorer, for eksempel hvor gammel du er og hvor høy risiko du har for hjerte- og karsykdom. 

Det anbefales generelt at du måler lipidnivåene omtrent én gang i året, eller oftere hvis du har spesifikke mål du må oppfylle. 

Hvis du er yngre enn 40 år: 

• Få målt nivåene dine når du får diabetesdiagnosen 
• Hvis lipidnivåene er fine, kan du få testet dem annenhvert til hvert femte år 

Kontrollene bør omfatte totalkolesterol, HDL-kolesterol, triglyserider og LDL-kolesterol. 

Behandling mot høyt kolesterol 

Hvis testene viser at kolesterolverdiene dine er forhøyede, vil legen din eller helseteamet sannsynligvis anbefale at du begynner å gjennomføre de livsstilsendringene som er nevnt ovenfor. Disse omfatter: 

• Reduser inntaket av mettet fett og kolesterol i kostholdet: 
• Gå ned i vekt 
• Være mer fysisk aktiv 
• Slutte å røyke 

Hvis livsstilsendringer og ernæringsterapi ikke fungerer – og avhengig av akkurat ditt innhold av fettstoffer i blodet og din individuelle risiko for hjerte- og karsykdom (som for eksempel høyt blodtrykk, om du røyker eller om du har en slektning med tidlig koronararteriesykdom) – kan legen din forskrive lipidsenkende legemidler slik som statiner for å forebygge hjerte- og karsykdom. 

Snakk med legen din eller helsepersonell om dine individuelle kolesterolmål og den beste måten å oppnå dem på. 
 
Hvis legen din forskriver en medisinsk behandling, kan du bli bedt om å ta kolesterolprøvene på nytt 4–12 uker etter at du begynner med behandlingen, og deretter fortsette å ta prøver hver 3.–12. måned etter legens vurdering. 

Ofte anbefales medisinsk behandling sammen med livsstilsendringer. Du kan for eksempel bli oppfordret til å legge til flere plantesteroler og omega-3-fettsyrer i kostholdet ditt eller å følge en middelhavsdiett. 

Kolesterol og diabetes: Viktige fakta 

Hvis du har diabetes, er det viktig at du får testet kolesterolverdiene dine regelmessig. 

Selv om diabetes kan øke risikoen for forhøyede kolesterolnivåer, er det mange ting du kan gjøre for å holde verdiene i sjakk og forebygge hjerte- og karsykdom. Husk at du ikke er alene – helseteamet ditt er der for å støtte deg, så nøl ikke med på be om hjelp på veien mot et friskt hjerte. 
 
DIA.NO.303-01-FEB2025